Den vanskelige eldreomsorgen
Vi som er flinke til å harselere med kommunal virksomhet skal noen ganger være glad for at det er langt lettere å kritisere enn å måtte ta de riktige beslutningene. Å bedrive eldreomsorg høres kanskje enkelt ut, men realiteten er at det er langt mer komplisert enn de fleste av oss aner. Administrasjon og politikerne i denne kommunen må nå ta noen veivalg som vil få stor betydning i årene som kommer.
Det som er lett, er å se hvor det bærer. At denne kommunen allerede har en betydelig andel eldre som forventer kommunal bistand på sine eldre dager, og at antallet de nærmeste årene vil øke skremmende fort. Så da er bare å bygge ut aldersvennlige boliger (kalles HDO-boliger) og nye sykehjemssenger da. Flere vil med rette hevde at det burde denne kommunen ha gjort for lengst. Problemet er at dette handler om mye mer enn nye bygg og antall senger.
Med krisetider i byggeindustrien leter mange etter nye muligheter. Behovet i eldreomsorgen kan være en vei for å sikre sysselsettingen og skape byggeaktivitet. Siden staten bidrar vesentlig med støtte blir også risikoen mindre for utbyggerne. Til nye HDO-bygg bidrar Husbanken med 45 prosent kostnadsdekning. For sykehjem er bidraget på 55 prosent. Det oppildner byggenæringen til å fremme gode forslag, og vise at privatkapital vil ta det løftet de magre kommunale budsjettene ikke tør eller kan.
Tre eller kanskje fire entreprenører banker for tiden ivrige på døra til Rådhuset for å vise kommunen måten de vil løse behovet for nye eldreboliger. Nye planer og fine skisser presenteres både for kommunalsjefer og politikere. Når slike planer dukker opp skapes det lett forvirring og angst hos beslutningstagerne som normalt er vant til at slike saker følger den tradisjonelle saks-veien i kommunal saksbehandling.
Derfor skapte det tilløp til forferdelse hos enkelte i formannskapet denne uka at Mitt Kongsvinger satt på prospektet Ø.M.Fjeld har lansert for bygging av 73 nye HDO-boliger i Midtbyen. Kommunalsjef Uglem visste på forhånd at han ville få voksenkjeft av politikere som skal ha seg frabedt først å lese om slikt først i avisa. Riktig ille ble det at det driftige eldrerådet hadde bedt om og fått servert planene før politikerne engang hadde sett de samme tegningene. God kommunikasjon har aldri vært noen stor kommunal øvelse. Akkurat nå er behovet for å finne løsninger langt viktigere enn hvem som ser hva når. Derfor bør fokus være å få fram de vanskelige valg som må tas og de må tas raskt – eldrebølgen har faktisk ingen tid å miste.
Flere vil med rette hevde at det burde denne kommunen ha gjort for lengst.
Så både for eldreboliger og sykehjemsplasser vil det kommunale dilemmaet være å bygge riktig raskt nok, og velge mellom privat leie eller kommunal satsning. Kommunal-sjefene June Jørgensen og Kjetil Wold Henriksen hadde snekret mange plansjer de kunne vise fram på formannskapsveggen denne uka. I sin kartlegging av omsorgstrappa fikk de fram poenget om hvor vrient dette faktisk er. Helt forenklet handler der meste om å finne riktig dimensjon for det som må bygges. Bygges det 73 aldersboliger, mens det kun ender opp med at en trenger 60 blir det fratrekk i den teoretiske statlige beregningen for tilskudd som kan ende med millionsmeller. Det gis ikke en krone utover det dokumenterte behovet, og slik kan kommunen ende opp med å sitte igjen med store ekstraregninger.
Men noe er uansett reelle tall for en allerede alvorlig situasjon. Det finnes for tiden 280 innbyggere i denne kommunen som får tjenester fra hjemmetjenesten utover medisinering. 21 eldre skulle allerede vært på et kommunalt sykehjem. Samtidig sendes allerede alt for mange til de innkjøpte plassene på Eidsvoll med sjokkerte og opprørte pårørende. Bare vent til det i tiden framover blir tatt i bruk tilsvarende plasseringer på Jevnaker. Når deres pårørende må reise helt til Hadeland for å besøke sine skal det bli forståelig økt ramaskrik.
Derfor har politikerne faktisk ikke annet velg enn å ta de nødvendige beslutningene uansett hvor komplisert det er. Så langt har innbyggerne blitt gamle og pleietrengende i langt raskere tempo enn den kommunale saksgangen.
