En søppel-historie som lukter vondt
Dette er en sann historie om at søppel noen ganger lukter vondt.
Det er også en historie om at når søppel blir liggende for lenge lukter det enda verre.
Denne historien startet da Kongsvinger kommune engang sa ja til å bygge boliger over det som i dag er Kiwis butikk ved Gjemselund. I disse 16 leilighetene bor det for det meste en eldre generasjon av innbyggere som solgte sine eneboliger for å kjøpe seg en lettstelt sentrumsnær leilighet. De mente nok at dette var et bra sted å bli eldre.
Men det var før de fikk nærkontakt med saksbehandlerne i plan- og bygningsetaten i Rådhuset. Alt startet med å finne et sted beboerne i Ole R. Gjems veg nr.1 kunne kaste søppelposene sine.
Fram og tilbake
Denne historien har haugevis med elementer vi andre heldigvis ikke må bry oss særlig om. Helt forenklet handler det om at noen innbyggere prøver å finne et sted der det kan graves ned nye søppeldunker i bakken så søpla kan hentes slik den gjør hos de fleste andre.
I over to år nå har jakten på å finne et slikt sted rundt i området ved disse leilighetene pågått. Og fortsatt pågår jakten. Alle forslag til mulige løsninger har foreløpig kun endt i – ja, i søpla
I mens bare øker den allerede enorme mengden av dokumenter, sakspapirer og lange skriv. Fram og tilbake. Akkurat nå befinner visst saken seg på et av Statsforvalterens kontorer på Lillehammer. Når saksbehandleren der har luktet på saken en stund, blir garantert svaret at kommunen har fulgt alle lover og regler, og at det kommunale avslaget er helt i tråd med lukte-frie regler og forskrifter i plan- og bygningsloven.
Rundt og rundt
Det finnes ikke noe tall på hvor mange møter som har vært holdt om denne søppel-storyen de siste to årene. Det vi kan lese oss til er at haugevis med involverte har gått rundt og rundt og befart dette bygget.
Her har politikere og kommunale byråkrater sett og pekt.
Her har GIR gitt sitt syn i flere omganger, og sagt ja til forslag om hvor de syns det er greit å kjøre innom å tømme søpla.
Her har brannvesenet vært og skrevet sitt syn på hvor søpla i alle fall ikke må kastes.
Og naboer, inklusive eiendoms-eiere, har sagt, og ment sitt.
Med på søppelfyllinga har også arkitektene i Arkitektlaget blitt kastet inn i historien. Det alle har felles er at det er produsert masse papir som foreløpig ikke har annet formål enn å havne i søppelet.
Brannfelle
Det er kommet fram at det som engang ble laget som søppel-rom i parkeringskjelleren under huset, ikke egner seg som nettopp det. Ikke finnes det avtrekk der, og når døra må holdes åpen blir det en brannfelle brannsjefen ikke vi ha. I tillegg er de svære containerne så store og tunge at beboerne innser at de ikke klarer og orker å få de dyttet opp en bratt innkjørsel når GIR skal hente innholdet.
Det er kommunen som i sin tid godkjente ett bygg som ikke har en meters eiendom utenfor døra.
I mens fortsetter denne søppelsaken sin vandring i de byråkratiske regel-korridorene. Men søppel skal som kjent helst ikke ligge for lenge.
I et forsøk på å forstå hvorfor dette er blitt en søppelsak det lukter så ille av håpet vi den nye kommunalsjefen, Kjetil Wold Henriksen, få en sjanse til å lukte på den. Han kunne opplyse at han kjente saken godt og selv hadde vært på stedet og sett på løsninger. For kommunalsjefen er det også viktig at han forsvarer sine medarbeidere, og derfor gjorde han mest det. Uten at det gir noe svar på hvor de stakkars beboerne skal bli kvitt sitt avfall.
Løs nå dette!
Leilighetsbygget kommunen faktisk i sin tid godkjente har ikke en meters eiendomsrett utenfor dørene. Det er sent å oppdage mange år senere når ingen finner en ledig plass for å grave ned søppeldunker. Men det er den samme kommunen som nå i to år har funnet regler og forskrifter som beboerne føler er både råtne og urettferdige.
Så derfor står fortsatt de samme beboerne med sine søppelposer i hendene og slipper de i ned i en container alle er enige om ikke bør stå i denne kjelleren.
Denne lille historien gir alle de som mener kommunal administrasjon glemmer hvem de faktisk jobber for, ny næring.
Kan det være mulig å komme med et velment råd til kommunalsjefen og hans medarbeidere?
Løs nå dette!
Sørg for at det faktisk finnes rom for både fornuft og pragmatiske løsninger selv i et kommunalt byråkrati.
Det kalles gjenvinning.
