«Endelig! Nå kan vi sprade halvnakne rundt fra tidlig morgen til sen kveld».
Endelig er den her, selveste hetebølgen. Vi kan sprade halvnakne rundt fra tidlig morgen til sen kveld. Den følelsen vi gladelig tømmer konto etter konto for å oppleve i Syden. Selv om moroa betales med en stadig voksende kredittkortregning, tar ikke det gleden og luven av palmesus, forfriskende drinker, sand mellom tærne og rødskjær på mage, skuldre, rygg, knær og tær.
Nå slipper vi å reise til det forjettede land. Vi har fått det servert på et varmefat rett utenfor døra. Bæreia, Sigernessjøen, Møkeren, Søndre Øyungen og Stangnessjøen ligger der blanke og fristende og ber oss ta en avkjølende dukkert.
Det går da ikke an å ha det bedre?
Det er jo dette vi lengter etter når novembertåka, akkompagnert av regn og blåst, får oss til å krype enda lenger ned i sofaen
Ingenting er som å bade i ferskvann. Middelhavet, Adriaterhavet, og hva nå de heter alle sammen, rekker ikke Vingersjøen og Utgårdssjøen til knærne. Jeg har aldri vært glad i å spytte ut saltvann mens jeg ligger og dupper, og slapper av, omkranset av vann.
Det er jo dette vi lengter etter når novembertåka, akkompagnert av regn og blåst, får oss til å krype enda lenger ned i sofaen.
Eller når januarmorgenen sender oss et iskaldt blikk i det vi morgentrøtte kikker ut gjennom islagte vinduer.
Nyt hvert sekund. Om en uke eller to kan det igjen være normal norsk sommer: 15-20 grader og en alltid truende regnbyge på vent.
«Hele Norge koker»
Nå er vi midt inne i det som etter alle solemerker ender som en hetebølge i distriktet. Når dette skrives, er det 30 grader utenfor kontorvinduet. Og det samme blir det fort både fredag og lørdag.
Nettaviser klinker til med «Hele Norge koker», selvsagt en overdrivelse av dimensjoner, og NRK er tett på med direkterapporter dagen lang i tilfelle varmerekorden på 35,6 grader fra Nesbyen den 26. juni i 1970 blir svidd og slått.
Det er så varmt at det nesten ikke er noen vits i å bruke grillen. Legg maten på et stykke aluminiumsfolie og plasser det på en stein eller et stykke asfalt. Det tar nok ikke mange minuttene før det er full fres, skal du se!
Nyt hvert sekund. Om en uke eller to kan det igjen være normal norsk sommer: 15-20 grader og en alltid truende reggnbyge på vent.
Problemet når gradestokken når uvante høyder, er at vi ikke har den store appetitten på fast føde. Mange av oss har heller ikke gode rutiner for å helle i oss rikelige mengder med vann, meg selv inkludert.
Mangel på væske gjør oss slappe og kan i ytterste konsekvens gå på helsa løs. Øl og vin frister mer, men gjør vondt verre. Det går heller ikke an å skylde på kvaliteten på vannet. Det som kommer ut av springen vår er både rent, klart og velsmakende.
Uansett, det er bare å bruke dagene som best du kan. Om det er i sola, i skyggen, i vannet eller på jobben. Disse dagene får vi ikke tilbake, men det er lov å håpe på mer lys og varme før høstmørket legger sin klamme hånd over oss.
Ha en fortsatt fin sommer. Drikk vann og ta deg en dukkert!
Fotnote: Denne artikkelen er skrevet i shorts. Om noen mener korte benklær er en uting i arbeidslivet, skal det sies til mitt forsvar at jeg var alene på jobb da disse bokstavene ble satt sammen.
