Mitt Kongsvinger
6 minutter lesetid

« Er det igjen tid for å ta frem spannet med svartmaling? »

Kommunedirektører og ordførere i landets 357 kommuner har denne uken fått en oversikt fra NHO, som mange av dem sikkert har lyst til å slette fra innboksen. Vi snakker om resultatene fra Kommune-NM 2024. Hvordan det gikk med Kongsvinger kommer jeg tilbake til.

Først litt om mesterskapet. Det gir innsikt i kommunenes forutsetninger for økonomisk vekst og bærekraft, og for å kunne være vertskap for bedriftene.

For å si det på Arne Scheie-vis: Det konkurreres i disse fem hovedøvelsene:

  • Næringsliv.
  • Arbeidsmarked.
  • Demografi.
  • Kompetanse.
  • Kommuneøkonomi.

En kommunal femkamp, her altså, hvor resultatene legges sammen til en sluttplassering. Det er en krevende variant å delta i. Det nytter ikke å toppe formen to-tre ganger i sesongen, her må det leveres fra første til siste dag.

På siste resultatside

Det finnes argumenter for å trekke ned seriøsiteten og rettferdigheten i en slik rangering. Det er en rekke gitte forutsetninger som påvirker:

  • Innbyggertall og geografi.
  • Kyst kontra innland.
  • Om det er sør, øst, vest eller nord i landet.

Ja, forutsetningene er forskjellige, men det går fint an for kommunetoppene å finne trøst ved å se på tallene til naboen.

Eller, ikke helt, faktisk: I Kongsvingerregionen er det ikke mye lindring å få, vi snakker mer om en felles skjebne: Nord-Odal (338), Grue (340), Eidskog (341) og Åsnes (343) ligger som perler på ei snor på siste side av resultatlista.

Og bare for å ha det klart: Sør-Odal (271) og Kongsvinger (254) har ingen grunn til å hovere når de møter de fire andre.

160 (næringsliv), 310 (arbeidsmarked), 262 (demografi), 230 (kompetanse), 155 (kommuneøkonomi) og 254 (totalen). Det er tallrekka kommunedirektør Lars Andreas Uglem og ordfører Elin Såheim Bjørkli må forholde seg til.

Syv plassere svakere

Det er ikke hyggelig lesing. De kan heller ikke si at pilene går riktig vei. Det er syv plasser svakere enn i 2023, og fire steg ned fra rangeringen som gjelder for perioden 2018-2024.

Den oversikten fra NHO, den er da ikke seriøs?

Saken fortsetter etter annonsen

Det er ikke mulig å måle kommuner opp mot hverandre på den måten?

Mulig det, men vi gjør klokt i å forholde oss til NHO-rangeringen. Jeg er enig med dem som er lei av at vi her i distriktet snakker ned våre muligheter og potensial. Vi må likevel innrømme at visse faktorer ligger fast: Vi er og blir utkant, som ikke er noe fortrinn.

Hvis vi sammenligner oss med mange andre regioner landet rundt, er vi verken særlig mer eller mindre attraktive. Alle ønsker å fremstå så fristende som mulig.

Flere jobber = flere innbyggere

Er det igjen grunn til å finne frem spannet med svartmaling?

Nei, men vi må forholde oss til hvor vi er nå, ikke hvor vi ønsker å være.

Det finnes ikke kjappe løsninger, men det finnes enkle oppgaver å forholde seg til:

Flere jobber = flere innbyggere.

Å skape nye arbeidsplasser er vesentlig, men vanskelig. Innsatsen som er gjort fra ulike aktører for å få flere bedrifter og innflyttere til kommunen de siste fem årene, har ikke vært spesielt vellykket, hvis vi skal legge NHO-tallene til grunn.

I hvert fall ikke foreløpig!

Saken fortsetter etter annonsen

Luftslott er ingen tjent med

En annen utfordring er hvilken påvirkning de nedslående plasseringene vil ha i årene som kommer. Det er vel ikke utenkelig at en bedrift som leter etter et sted å starte opp ny virksomhet, tar en grundig kikk på en slik rangering før de tar et endelig valg.

Før familier tar med seg flyttelasset til et nytt sted, vil mange sjekke hva tilbudet er når det gjelder for eksempel barnehager, skoler, fritidstilbud, jobber, butikker, restauranter og friluftsliv.

I jakten på det nyskapende, er det viktig at vi ikke glemmer det vi allerede er gode på, og kanskje kan bli enda bedre på.

Og at vi forholder oss til virkeligheten. Det er viktig å ha realisme som en grunnmur.

Å bygge en fremtid på luftslott er ingen tjent med.