Grensen nådd i grenseland, Jens!
Jens Stoltenberg fikk mye ære for at Arbeiderpartiet beholdt regjeringsmakten tidligere i måneden. Nå er tiden overmoden at finansministeren viser handlekraft for oss her i grenseland mot Sverige. Det betyr at hans finansdepartement snarlig må få slutt på det byråkratiske påfunnet som skattereglene for de såkalte «grensegjengerne» fører til.
I en serie med artikler har Mitt Kongsvinger de siste dagene påvist at vi herover plages med skatteregler en må ha jobbet lenge i Finansdepartementet for å forstå begrunnelsen for. I korthet har det siden 1971 (med en fornyelse i 1983) vært egne skatteregler definert for innbyggere i 32 ulike kommuner som grenser mot Sverige. Svenskene har funnet seg i samme håpløshet like lenge. I dag framstår disse skattereglene som byråkratisk tullball, og bidrar samtidig til den tiltenkte frie grense-utvekslingen av arbeidskraft hemmes og dempes av byråkratiske underlige påfunn.
Sin egen revisor
Det er ikke vanskelig å finne gode eksempler på måten disse skattereglene framstår som meningsløse og til tider nesten komiske.
Som når et svenskbosatt samboerpar arbeider i Norge, der den ene jobber i grensegjenger-kommunen Kongsvinger, mens den andre har sitt virke i Sør-Odal noen kilometer unna. Skattereglene for de to er derfor vidt forskjellige, der de som jobbemessig har havnet under Finansdepartementet grensekart må forholde seg til et komplisert og uhørt regelverk, mens den som jobber utenfor grensekommunene betaler ordinær skatt som alle andre der en jobber.
Helt uhørt blir det i tillegg når slike arbeidstagere havner innunder NAV-systemet i forbindelse med fødselspermisjoner eller sykemelding. Da framstår hele regelverket nærmest som en politisk parodi, der arbeidstagerne selv må operere som en pålagt revisor for egne innbetalinger.
Da framstår hele regelverket nærmest som en politisk parodi, der arbeidstagerne selv må operere som en pålagt revisor for egne innbetalinger.
Nå roper de kommuneansvarlige i grensekommunene herover høyt om at noe må skje – og det raskt. Det er nå gått flere år siden sentrale myndigheter både i Norge og Sverige sa de mente at noe burde skje. Siden den gang har ordfører Kamilla Thue i Eidskog og hennes kollega i Eda, kommunalråd Hanna Andersson ikke hørt noe som helst. Nå har de to fått nok, og mener at det uforståelige skatte-regelverket bør kunne avvikles på enkleste vis ved at unntakene som er laget for disse kommunen rett og slett fjernes.
Det finnes dessverre en rekke utfordringer i arbeidsmarkedet herover. Behovet for arbeidskraft utenffor egen kommune er stort på begge sider av grensen. Slik skattereglene for disse kommunene er utformet i dag, må selv byråkratene innse at disse reglene legger store praktiske hinder for arbeidstagere som kunne tenke seg å ta seg jobb på andre siden av grensen i forhold til der de bor.
Og at de dermed automatisk skal forholde seg til reglene som gjelder utenfor de kunstige grensegjenger-sperringene som alle andre. Dermed forsvinner alt dette byråkratiske tullet som mange opplever i dag.
Kom til grensen, Jens!
Derfor bør Jens Stoltenberg snarest be om et møte med sin svenske kollega Elisabeth Svantesson for at de skal kunne enes om at disse særordningene ingen egentlig kan fortelle hvorfor er slik, nå kastes i søpla.
Jens kunne jo invitere til et møte i den nye felles norsk/svenske politistasjonen på Eda. Der har jo et annet departement faktisk klart å komme seg ut av de mange byråkratiske grense-portene som måtte åpnes på veien. Det kan kanskje være nyttige erfaringer for byråkratene i Finansdepartementet å få med seg og lære noe av.
