Hundens språk del 3

Da er det klart for å se litt nærmere på 3 nye signaler hundene bruker i sin kommunikasjon med hverandre og med oss. I denne runden skal vi ta for oss det at hunden sette siden til, den legger ørene bakover og at den vender hodet vekk.

To av disse tre signalene (vanskelig for oss mennesker å legge ørene bakover) kan vi lett implementere i vår daglige kommunikasjon med våre hunder, og de er veldig effektive. Men la oss begynne med det signalet som er «umulig» for oss mennesker å gjennomføre – legge ørene bakover.

Legge ørene bakover

Det å legge ørene bakover er en måte for hundene å ufarliggjøre en situasjon på. De viser med dette at de ikke har nor ondt i sinne, og benytter det ofte i hilsesituasjoner med andre hunder. Ofte brukt i møte med hunder som har høy energi for å unngå eventuelle konflikter.

Som tidligere nevnt, benyttes hundens signaler i kombinasjon med hverandre, og på bildet her, ser vi at det å legge ørene bakover kombineres med å slikke seg på nesen, samt at Border Collien har siden til. Så her får «krølltoppen» trippelt opp med dempende signaler.

Signalet er i stor grad tydelig, men kan være vanskeligere å oppdage på hunder som har små ører, mye pels, hengeører eller en kombinasjon av dette.

Slike «utfordringer» kan føre til at hunder må ty til annen form for kommunikasjon – for eksempel gjøre utfall – fordi signalene blir vanskeligere å tyde for motparten. Igjen kan man se hvor mye som selektiv avl har påvirket hundens språk – og det kan virke som om at man ikke har hatt hundens språk i tankene når de skaper de forskjellige rasene.

Stå med siden til

Å stå med siden til er et sterkt dempende signal, som ber motparten om å ta det med ro.

Det er også et signal alle hunder kan bruke uavhengig av rase og som er lett å se for alle.

Det er et signal jeg bruker ofte i forskjellige sammenhenger, og jeg bruker det i situasjoner mellom hund/hund og hund/menneske.

Dette er et signal det kan være greit å bruke om man er på tur og møter på en løs hund som er på vei over for å hilse. Da forsøker jeg å stille hunden jeg lufter slik at den står med siden til den løse hunden og samtidig gir jeg den en liten slakk i båndet. Jeg har møtt mange løse hunder opp igjennom, og dette signalet har vært med på å endre hele møtesitusjonen til noe som foregår med mye mindre intensitet. Dermed er også faren for et ubehagelig møte mellom hunder betraktelig redusert.

Å stå med siden til er også effektivt når vi mennesker bruker det ovenfor hunden. Jeg bruker det ofte når jeg kommer hjem til noen eller møter noen som har en hoppende glad hund. I det hunden får øye på meg, setter av gårde for å hilse, stiller jeg meg opp med siden til.

I stedet for at hunden blir vedvarende med å hoppe, må dyttes eller trekkes ned, korrigeres, opplever jeg at den gjør et par tre forsøk på å hoppe, så trekker den seg unna selv, før den kan komme tilbake å gjøre et nytt, men mildere forsøk før den gir seg.

De jeg besøker for konsultasjoner som har hoppende hunder, ber jeg dem om å instruere alle som kommer på besøk om å ignorere hunden, snu siden til og vente til den er rolig. Hvis alle er konsekvente med å gjøre dette, vil hunden selv etter hvert slutte med hoppingen, fordi den ikke får den oppmerksomheten den søker.

Vende hodet vekk

Hunder vender ofte hodet vekk fra den andre i hilsesituasjoner der den andre hunden kommer nært. Et dempende signal som viser at hunden ikke er spesielt interessert i den nyankomne hunden. Det er også et høflig signal, da det i hundens verden er ufint med direkte blikkontakt – noe som igjen kan lede til konflikt.

Å vende hodet bort brukes også sammen med andre dempende signaler, som for eksempel tilbaketrukkede munnviker og sakte blunking. Dette er hundenes måte å ufarliggjøre hele situasjonen og igjen vise at de ikke ønsker noen form for konflikt.

Også et signal som alle hunder uavhengig av rase kan bruke, og som er lett å tyde for hundene.

Selv bruker jeg dette signalet når jeg er i møte med usikre hunder, eller når hunder vil tett opp i ansiktet for å undersøke.

Det er svært effektivt, og hunden plukker raskt opp vår intensjon – at vi ikke er interessert i så nær kontakt.

Vi skal huske på at hunder er nysgjerrige skapninger og de vil veldig gjerne finne ut mest mulig om deg. Det fører noen ganger til at vi får hundene tettere på oss enn det vi kanskje finner komfortabelt. Da er slike signaler gode å bruke, fremfor å forsøke å skyve hunden unna eller korrigere den fysisk.

Vi skal også huske på hva vi lærte i fysikktimen på skolen: Trykk skaper mottrykk. Med det mener jeg at dersom vi forsøker å korrigere vekk en adferd kan vi i stede ende opp med å forsterke det vi ønsker å fjerne. Hvis vi derimot lærer oss å kommunisere med hunden på en måte den kjenner, kan vi lettere nå inn og få hunden til å gjøre det vi ønsker.

Og med det ønsker jeg alle en riktig god påske, og benytt gjerne fridagene til å studere hundens signaler og ta deg gjerne tid til å teste dem selv også.