Hundens språk del 4 – en foreløpig oppsummering
De 3 siste artiklene har handlet om hunden språk, og vi har tatt for oss hundens signaler og litt hvordan vi kan bruke hundens språk til vår fordel i kommunikasjon med hunden.
Så langt har vi vært igjennom 9 signaler:
– Løfte på labben
– Slikke seg på snuta
– Riste seg
– Gjespe
– Blunke sakte
– Sette seg
– Legge ørene bakover
– Stå med siden til
– Vende hodet vekk
Fortsatt er det mange signaler vi ikke har vært innom, men de kommer vi tilbake til etter hvert.
Hundens språk – det aller viktigste du som hundeeier bør lære deg
Mennesker og hunder kommuniserer på forskjellige måter. Hunder bruker stort sett signaler og bevegelser, mens vi mennesker er verbale og bruker ord. Hunder kan også bruke lyder, men de kommer oftest i situasjoner hvor hunden er ekstremt glad eller der den er usikker og ønsker større avstand. Men den mest vanlige kommunikasjonen foregår altså gjennom signaler og bevegelse.
Dette er hunder ekstremt gode på, og er en av grunnene til at hunder for eksempel kan «forutse» når en person får et epileptisk anfall. Den personen sender ut – før den selv er klar over det – ørsmå signaler som forteller hunden at et anfall er i anmarsj.
En enklere versjon av dette er at hunden leser deg og vet forskjellen på om du skal gå på kjøkkenet, på toalettet eller ut på tur. Hunden vet allerede i det du reiser deg fra stolen eller sofaen hvilke planer du har og handler der etter – blir liggende eller følger etter deg.
Dette skjønner den fordi vi mennesker er «vanedyr» og gjør «alt» – bevisst eller ubevisst – etter et bestemt mønster og hunden gjenkjenner dette mønsteret.
Hundens språk – hvorfor er det viktig å kunne noe om dette?
Kommunikasjon mellom 2 individer er helt grunnleggende for å unngå misforståelser og påfølgende uheldige situasjoner.
Hunder kan fint lære betydningen av enkelte ord, noen raser skjønner så mange som 3-400 ord, men dette er tidkrevende å lære dem. Selv går jeg mer og mer bort fra å lære hunder kommandoer. Jeg bruker så mye som mulig av hundens språk og det er svært effektivt.
En høyenergisk hund møter jeg med ro, aldri direkte blikkontakt, vender hodet vekk, snur siden til, slikker meg rundt munnen eller gjesper. Hele tiden følger jeg hunden i sideblikket og venter til den roer seg ned. Da først, gir jeg den oppmerksomhet. Min erfaring er at denne måten å kommunisere med hunder på, er langt mer effektivt enn å forsøke å stoppe den høye energien med ord som «nei» eller «fy» i en kombinasjon med å holde hunden igjen eller forsøke å skyve den vekk.
Labrador Retriver er en av de «seigeste» rasene jeg kjenner til når det kommer til å teste tålmodighet. De er stort sett «happy-og-lucky» og vet ikke helt hvor de skal kanalisere all sin «godhet». Men selv disse tar signalene, og resultatene kommer raskere enn når jeg forsøker å kommandere.
Så – for det første – det å bruke et språk som hunden kjenner igjen og forstår, er svært effektivt og tidsbesparende for vår del.
For det andre, god kommunikasjon er en god brobygger mellom hund og eier. Det skaper trygghet i forholdet og gir deg en enda bedre relasjon til hunden din. Hunden vet at du forstår den og den kommer til å søke til deg om den føler den har behov for støtte og trygghet.
Hvordan lære hundens språk?
Jeg tenker at den beste måten å lære hundens språk på, er å observere. Innledningsvis har jeg listet opp de 9 signalene vi har vært igjennom til nå. Lærer du deg disse, er du godt i gang med hundens språk.
I starten skal du plukke deg ut ett og ett signal, se etter dette og forsøke å sette dette signalet i sammenheng med hvilken situasjon signalet ble brukt.
Et eksempel kan være når du og hunden skal ut på tur. Hunden har forstått dette, løper bort til døra, er urolig, går frem og tilbake og så gjesper den. Da gjør den dette fordi den forsøker å dempe seg selv.
Et annet eksempel kan være når du tar på selen. Da kan det hende at den slikker seg på snuten. Det gjør den fordi den synes du er i en ubehagelig posisjon i forhold til den. Enten fordi det er trangt i gangen eller at du står bøyd over og «sperrer» hundens mulighet til flukt om noe skulle oppstå. Her kan man forsøke å ta på selen når en står ved siden av hunden i stede for foran og bøyd over. Dette er kanskje spesielt aktuelt for de med hunder av liten rase.
Eller når hunden skal gres – du drar børsten gjennom pelsen og kommer til et område på kroppen hvor hunden synes det er ubehagelig, for eksempel der det er lang og tovete pels ved hale og/eller bakbein. Hvilke signaler sender hunden da? Vender den hodet vekk? Slikker den seg på snuten? Setter den seg? Hvis du da flytter børsten til et sted på kroppen hvor hunden synes det er mer behagelig å bli børstet, har du vist den at du har forstått signalene du har sendt den.
Neste gang du nærmer deg et ubehagelig område, vil den la deg holde på litt lengre fordi den vet at den kan avbryte når den synes det blir for mye. Når vi kommer til dette nivået, har vi fått en 2 veis kommunikasjon – noe som er langt bedre enn at kommunikasjonen skal være enveiskjørt og da som regel fra hundeeiers side.
I alle situasjoner er et godt språk avgjørende for hvilke resultater man oppnår. Enten man bruker hunden til konkurranser, jakt, brukshund eller «bare» vanlig familiehund, vil man oppnå så mye, mye mer om man kan kommunisere med hunden på en måte den forstår, fremfor å «trykke på» med kommandoer.
Når du har kommet dit at du kjenner igjen signalene hunden sender i forskjellige situasjoner, kan du begynne å se etter nye signaler som kommer som «oppfølger» til de signalene du har sett og plutselig begynner du å se en sammenheng.
Og da man har kommet så langt, kan man begynne å se etter signaler fra hunder dere møter ute på tur. Hvilke signaler sender disse ut og hvordan responderer din hund på det? Klarer du å tolke andres hunder og din egen, kan du unngå å havne i mange ubehagelige situasjoner.
Derfor er det så viktig at vi lærer hundens språk. Det er krevende – ja visst! Men du verden for en belønning vi får fra hunden når det begynner å løsne! Det er vel verd anstrengelsene, det kan jeg garantere.
Teddy’en i bildet til denne artikkelen hadde i all sannsynlighet ikke vært i live i dag om jeg ikke hadde forstått han og hans språk. Det har vært en lang og krevende reise, men vi har kommet dit vi er i dag gjennom god kommunikasjon. Vi har knyttet et veldig sterkt bånd og jeg får lov til å gjøre det som jeg må gjøre. Noen ganger protesterer han, jeg slipper opp, venter litt og forsøker igjen.
Han tillater, fordi han vet at han når som helst kan avbryte. Vi har en gjensidig tillit.
