«Nå øker vi eiendomsskatten, men det snakker vi ikke høyt om»

Denne uken har Kongsvinger-folk fått det svart på hvitt: Fakturaen som forteller at eiendomsskatten har gjort et realt byks.

Økninger av skatter og avgifter er en vinneroppskrift, hvis du ønsker å skape negativt innbygger-engasjement. Motstanden mot slik styggedom stikker djupt i folkesjela.

Det er til å forstå. Hvis utgiftene øker med noen hundrelapper i måneden, blir sluttsummen for 2025 flere tusenlapper høyere enn i fjor.

Det merkes. Det svir. Det skaper frustrasjon, oppgitthet og nører opp under forakten mot kommunen og politikerne.

Hva skjer og hvorfor

Når du skal foreta endringer som griper inn i folks hverdagsøkonomi, er det avgjørende at du forteller om hva som skjer og hvorfor det skjer.

Jeg har forståelse for at administrasjonen og politikerne så seg nødt til å øke den utskjelte skatten. Det jeg ikke begriper er hvorfor det mer eller mindre har skjedd i det stille. Ja, det ble vedtatt på fjorårets siste kommunestyremøte 12. desember, som en del av budsjettet for i år. Men ingen kan ta det for gitt at innbyggerne har fått det med seg. De færreste har satt seg inn i hva dette konkret betyr for meg.

Bevisst eller ikke: Jeg synes kommunen generelt er for svake til å opplyse innbyggerne om saker som er vesentlige. Når de først informerer, er det ofte på en måte som er lite konkret og forståelig.

Et eksempel er i forkant av Folkemøtet om kommuneplanens samfunnsdel i fjor høst. Kommunen la ut dokumentet på nettsiden, et skrift hvor verken innhold eller språkføring innbyr til langlesing for andre enn dem som må det i jobbsammenheng. Og jeg er neimen ikke sikker på om alle de har lest det fra perm til perm…

Lag informasjonsbrosjyre!

Informasjon om eiendomsskatten har ligget ute på kommunens nettside en stund, men budskapet var at henvendelser om ny taksering på bolig måtte sendes til skatteetaten. Denne uken er den blitt oppdatert med eksempler på hvilke utslag størrelse og byggeår på boligen får på den nye skatten.

Det er bedre, men ikke i nærheten av å være bra nok. Det er grunn til å undres: Lever de i sin helt egen verden der borte i teglsteinhuset? Tenkte de at: «Nå øker vi eiendomsskatten, men det snakker vi ikke høyt om».

Kommunen burde ha gjort følgende: Lagd en god, gammeldags informasjonsbrosjyre og distribuert den fysisk ut til alle husstander.

Er det nødvendig, da? Ja, administrasjonen har gang på gang fortalt oss at det bor så mange gamle mennesker i denne kommunen, og flere skal det bli.

I tillegg til at et lett forståelig og konkret budskap ble gjort tilgjengelig på kommunens digitale plattformer.

Hadde de i tillegg satt av noen timer, tre-fire januarkvelder, til å svare på spørsmål via telefon, mail og meldinger, ville folk ha vært informert før fakturaen med sjokktallene kom deisende. Da ville nok forståelsen vært større, og forakten mindre, rundt om i byens eneboliger, rekkehus og leiligheter.

Hva går pengene til?

Jeg er en veldig sterk tilhenger av å bidra til felleskapet. Derfor betaler jeg mine skatter og avgifter. Ikke med et smil om munnen, men fordi dette er med på å gjøre Norge til et av de aller beste landene å bo i.

Mange av de tilbudene vi er avhengig av i hverdagen, koster oss lite eller ingenting. Slik har det vært i årtier, og jeg tror mange av oss tar det som en selvfølge at slik skal og må det være.

Et annet ankepunkt mot eiendomsskatten er: Hva går egentlige pengene til?

En av skattene som får plass på min korte skeptisk-til-å-betale-liste, er den som handler om eiendom. De fleste av oss eier den boligen vi bor i. Veien frem til inngangsdøren er brolagt med avgifter og utgifter. Det er noe umusikalsk over å måtte betale skatt av noe du eier selv, eller for å være korrekt: Noe de fleste av oss eier sammen med banken vår.

Et annet ankepunkt mot eiendomsskatten er: Hva går egentlige pengene til? Så vidt jeg forstår ender de i det store kommunale sluket for å tette noen økonomiske hull her og der.

Jeg tror forståelsen for, og viljen til, å betale en slik type skatt, ville ha vært større hvis beløpet hadde vært brukt til helt spesifikke prosjekter.

• For eksempel en svømmehall som også inneholdt andre sosiale tilbud til glede for hele byens befolkning.
• Eller som en del av finansieringen av en gang- og sykkelbru over Glomma.

Men det finnes sikkert et ledd og en paragraf i kommuneloven, som gjør det umulig å tenke i de baner.

Det kommunen må tenke på i fremtiden er hvordan de ønsker å fremstå ut mot dem de skal gjøre sitt beste for hver dag, hele året.

En god start er å komme med relevant og tydelig informasjon når store endringer trer i kraft. For eksempel når en skatt økes markant, fordi promillegrensen heves, og det kommer nye takster på boliger for første gang på 10 år.

Ha en høyt skattet helg