«Slikt no hakke vi i by’n»
På denne dagen for 30 år siden var det unntakstilstand i Kongsvinger. Da traff Glomma-flommen Vesleofsen oss og påførte betydelige skader. De dramatiske Pinse-dagene i 1995 ble en synliggjøring av kultur-forskjellene mellom by og utkant, samt hvor ille det går når varslingssystemene ikke fungerer i en krise.
30 år etterpå er det mye fra Vesleofsen’s herjinger det bør minnes på for at dette distriktet aldri mer skal få oppleve det samme. Vårflom er noe alle med nærhet til Glomma har et forhold til. Helt siden Storofsen i 1789 har Glomma-vassdragene vært preget av vårflom i ulik størrelse, alt avhengig av vær og smeltede snømengder.
Det som skjedde i 1995 virker usannsynlig at vil kunne gjentas. Bevisstheten rundt utbyggingen av flomsikring på utsatte steder langs elva er helt annerledes. Nå kreves det dimensjoner for en 200-årsflom i sikringsbygging. Mulighetene for å kontrollere vannmengder og ta de rette forhåndsreglene er helt andre enn de var i 1995. Det er å håpe at også varslingsrutinene og beredskapen er blitt litt bedre på disse årene.
400.000 sandsekker
For historien viser at det var en alvorlig svikt i håndteringen av krisevarslingen i 1995. I avisa Glåmdalen sto det så sent som tirsdag 23.mai en notis, der en kunne lese at vannstanden i Glomma var synkende og på vei ned. Selv mandag 29.mai var det fortsatt ingen som varslet noen storflom. Det selv om Meteorologisk Institutt allerede lørdagen sendte ut et «varsel om ekstreme værforhold». Problemet var bare at den varslingen aldri nådde den hydrologen som hadde det nasjonale ansvaret for flomvarsling!
Tragikomisk nok var Kongsvingers største problem faren for at byen skulle bli uten vann!
Dermed utarbeidet NVE vannføringsprognoser basert på ordinære nedbørsvarsler og et helt feil faktagrunnlag. Det ble skjebnesvangert. Med pinsefri i sikte fantes det ikke nødvendig beredskap da alvoret ble klart. Sivilforsvaret tok helg uten frykt for flom. Enkelte i ledelsen satte seg sågar på et fly til Russland for en tjenestereise uten å ane hva som var i vente.
Her i byen ble det mer og mer tydelig hva som kom. Historiene fra Elverum og senere Solør viste hva som snart skulle treffe oss herover også. Om myndighetene hadde brukt sjokkerende lang tid på å våkne, var reaksjonene i sivilbefolkningen langt mer imponerende. På Kirkenær alene ble det på rekordtid laget og lagt ut 400.000 sandsekker for å hindre stoppe vannmassenes herjinger inn mot sentrum.
105 boliger gikk klar
I vår kommune var det kanskje Roverud som utviste den mest imponerende lokale sivile innsatsen. Da flomtoppen nådde Kongsvinger fredag og lørdag, hadde lokalbefolkningen mobilisert for å hindre vannet å trenge inn fra riksvei 20 nord for Roverud. Selv her var det fortsatt motvilje fra deler av det offentlige, og det ble sågar brukt en sjelden form for sivil ulydighet i kampen mot flomvannet. En kjetting til et sandtak ble kuttet og en dumper ble koblet for å skaffe sand til demningene for bygge et flomverk langs riksveien. En plan enkelte myndigheter mente ville være helt fånyttes. Riktignok måtte 112 mennesker evakueres fra Roverud sentrum ved midnatt i frykt for at det nybygde flomverket skulle briste. Det var veldig nære på, men lokalinnsatsen sørget for at 105 boliger på det lille tettstedet gikk klar av flommen med hjelp av lokalbefolkningens standhaftighet og stå-på-vilje. Med god hjelp av en effektiv nærradio og jungeltelegrafen ble det samlet et 40-talls traktorer og 15 lastebiler i en beundringsverdig Roverud-innsats de timene.
For selve Kongsvinger og bykjernen ble aldri storflommen like dramatisk som den hadde vært nordover. Men allerede onsdag 31.mai fikk beboerne på Hov alders- og sykehjem føle hva som var i vente. Med Sivilforsvarets hjelp ble 44 beboere evakuert til Skarnes i løpet av kvelden uten dramatikk.
Tragikomisk nok var Kongsvingers største problem faren for at byen skulle bli uten vann! Bare en kjempeinnsats for å bygge en demning rundt pumpestasjonen på Granli forhindret den vannkatastrofen.
Mangel på ledelse
Riktignok flommet vannet inn over Tråstad Ungdomsskole, og Vinger-tunnelen ble fylt med vann for å forhindre ødeleggelser, mens det ved Kongsenteret ble til nesten et skuespill der ingen syntes villig til å ta initiativ slik som på Roverud og Kirkenær. Hadde hver og en som var innom Kongssenteret for å beskue flommen hatt med seg emn sandsekk hver, ville det trolig ikke vært nødvendig for butikkene i senter-kjelleren å ty til roing innendørs.
Mangel på initativ og ledelse ble en beklemmende erkjennelse for Kongsvinger
Mangelen på initiativ og ledelse ble på mange måter en beklemmende erkjennelse akkurat for byens sentrum. For mange ble forskjellene i handlekraft mellom by og tettsteder, og en erkjennelse av at «slikt no hakke vi i by’n» synliggjort disse dagene.
Fortsatt svevde det helikoptere over byen, TV 2s værdamer rapporterte direkte fra bybrua og Glåmdalen fikk lov å lage egen Pinseavis i noen skremmende dager for 30 år siden. Det var en form for spøkelsesaktig atmosfære over alt da det sto på som verst.
Glomma viste med Vesleofsen hvilke krefter den på sitt verste kan vise oss. La oss håpe vi aldri får oppleve det igjen og at vi lærte noe av en Pinse-helg ingen herover tidligere hadde sett maken til.
