– Det å stå her og høre at andre er oppriktig stolte av oss. Det betyr så utrolig mye
Harwester toppet et innholdsrikt år med å spille sin egen musikk på den største scenen de har spilt på. Og det i hjembygda.
Før lørdagens hovedartist entret scenen var det lokale bandet bestående av gutter fra Brandval og Roverud som fikk æren av å varme opp publikummet. Det avsluttet sirkelen på et helt spesielt år for kompisene.
– Ja hvordan skal man begynne å oppsummere det, svarer vokalist Ståle Andersson da Mitt Kongsvinger ber de gå gjennom året som har gått.
Det er ikke uten grunn vi stiller det spørsmålet nå. For et år siden spilte de også på Brandvalfestivalen, men da på den mindre scenen. Siden den gang har det skjedd mye, blant annet har de sluppet sitt første album i slutten av 2024.
– Etter at vi gjorde ferdig skiva vår i Malmö har vi ekspandert. Det er flere folk som har fått øynene opp for produktet vårt. Det har gjort det lettere å nå ut til folk, sier Andersson.
– Året har egentlig vært litt som navnet på plata vår «The road». Det har vært en lang artig reise, og vi skjønner egentlig ikke selv at vi har fått den muligheten vi har fått, sier Thomas Fullu.
Det har blitt en del konserter på gjengen. Blant annet fikk de forespørsel om å spille på Svalbard.
– Det er et eksempel på noe som vi nok ikke hadde fått til hadde det ikke vært for at vi hadde albumet, og noe å vise til.
Hardt arbeid
For gutta er dette drømmen. Å kunne reise rundt å spille musikk, og spille sin egen musikk i tillegg. De forteller selv at de er heldige som får muligheten til dette, men det kommer ikke av ren tilfeldighet heller.
– Vi har fått muligheten, men vi har jobbet for det også. Vi har sittet i den garasjen og gnudd så mye, sier Krister Hagen.
Alle sammen har jobb og flere av de har barn. Å da finne tid til øving kun på kveldstid er ikke alltid så lett, men de øver sammen to ganger hver uke.
– Det kommer av mye hardt arbeid og godt vennskap. Men når vi da står på scenen så er det 110 prosent verdt det, sier Hagen.
Da de entret scenen lørdag var det med en god del mer selvtillit enn da de spilte på samme festival i fjor.
– Vi er mye tryggere på oss selv nå enn det vi var den gangen, sier Hagen.
– Den følelsen av å spille i band og vite nøyaktig hvor de andre er hele tiden. Det får du ikke uten mengdetrening, legger Andersson til.
På hjemmebane
Skal vi tro reaksjonene til publikum har det også skjedd ting siden de sist sto og varmet opp før Vassendgutane.
– Da var vi kanskje et lite overraskelsesmoment på en måte. Men nå er det flere som har hørt om oss og da er det flere som kommer for å høre på oss også, sier Andersson.
Det gjorde at de også fikk boltre seg på den store scenen som ble satt opp i forbindelse med festivalen.
– Hele året har bare bygd seg opp og opp med noen fantastiske opplevelser. Å stå her og spille på denne riggen her i kveld, det er for min del den beste opplevelsen jeg har hatt, sier Fullu.
Og selv om de er på hjemmebane, så skjønner de godt de kommer i andre rekke når band som Hellbillies entrer scenen.
– Å varme opp for Hellbillies er noe av det største man kan varme opp for i Norge. I sjanger og ikke minst hva vi har hørt på i oppveksten, sier Hagen, og får støtte av vokalisten:
– Jeg har vært rundt på Brandval her opp gjennom oppveksten og ungdomsårene med Hellbillies på øra. Så ringen er total, sier Andersson.
Ingen hadde trodd for noen år siden at Brandval skulle få muligheten til å ta imot både Åge & sambandet og Hellbillies, og det i løpet av en helg.
– Det er helt absurd. For en som er født og oppvokst her så kan jeg trygt si at det har ikke alltid vært slikt her på Brandval. Det har vært rolig, sier Andersson.
– Det er kudos til Lars Bråten for å ha satt i gang dette her. Han får det til og det er så kult, legger Hagen til.
I fjor prøvde seg på et stunt med å spille bygdas egen sang. Det gjorde i år også, og det vekket noen følelser, som kanskje kommer til å ta tid til å ta innover seg skal vi tro gutta i Harwester.
– Det å stå her og synge Brandvalsangen og se og høre at andre brandvalsinger som er oppriktig stolte av oss. Det betyr så utrolig mye.
– Jeg var nesten på gråten der et øyeblikk jeg altså. Jeg ble ganske rørt, sier Magnus Øiseth.
