Eksotiske toner fra lokale karer
Trommevirtuos Even Finsrud varmet opp for seg selv sammen med Ove Berg Russanen fra Grue.
Lørdagskvelden under De små scener i Øvrebyen ble avsluttet med pubkonsert med Finsrud & Foseid i Mathesongården. Som oppvarming hadde Even Finsrud tatt med seg gitarist Ove Berg Russanen fra Grue. De slo seg løs med musikk som kanskje kan beskrives som å ligge i krysningen mellom jazz og samtidsmusikk, men som Russanen selv kaller «lydbilder». Uansett sjanger – med to så dyktige musikere var det bare å sette seg ned, nyte og nærmest la seg hypnotisere.
Jazz, samtidsmusikk eller lydbilder?
– Jeg har jobbet med disse lydbildene siden 70-tallet. Gjennom hele karrieren min har jeg hatt dem med meg og brukt dem innimellom. Første gangen jeg spilte noe offentlig, mente jeg at jeg var på musikkfestivalen i Kongsvinger i 1977, forteller Russanen.
Under jazzfestivalen i Kongsberg for noen år siden, ble han inspirert til å gjøre noe mer ut av ideene sine. Han hørte den engelske avantgarde-gitaristen Derek Bailey spille og bestemte seg for å gi seg selv en egen utfordring.
– Jeg har spurt meg om hva som er lovlig innen musikken? Hva kan man gjøre med en gitar alene og hva kan man gjøre sammen med andre? Jeg har kjent Even Finsrud lenge og nå bestemte jeg meg for å utfordre ham til å bli med meg på å lage et fullt album. Han har nøyaktig det jeg er ute etter – først og fremst er han en utrolig dyktig musiker. Even trengte ikke å tenke lenge og tok utfordringen, fortsetter han.
Inspirasjon fra sagbruk og engelsk gitarist
De to matcher hverandre på en magisk måte på scenen og vi fikk høre dem gjøre mye eksperimentelt. I «Sagbruket», inspirert av Russanens første sommerjobb på Grindersaga som 15-åring, fikk vi høre Finsruds tolkning av sagbladet som kløyver plank. Det hele ble avsluttet av at Russanen brukte gitaren som et blåseinstrument.
Mye av det karene gjør er improvisasjon. De har en ramme og kanskje en start og en slutt, men innimellom kommer det bortimot 80% «nytt stoff». To konserter med kara vil derfor aldri bli like.
Fysikk og musikk
Utgivelsen Russanen og Finsrud spilte et utdrag fra heter «String Theories». Dette hentyder selvfølgelig til at det er en gitar i en hovedrolle, men tittelen har en dobbel bunn. I fysikken skal strengeteoriene beskrive de minste partiklene som verden er bygd opp av.
– Siden jeg var guttunge har jeg vært opptatt av stjernehimmelen og verdensrommet. De voldsomme distansene – så store at det i det hele tatt er vanskelig å tenke seg dem er noe av det som fascinerer meg mest . Jeg har lest mye om det, og etter hvert har jeg også lært meg mer om de små tingene i fysikken og om hvordan de henger sammen med de store. Selve ordet «strengeteori» er noe som inspirerer meg. Det hinter til en sammenheng mellom musikken og den store verden og det kan også brukes om hvordan lyden fra strenger kan settes sammen på ulike måter – til lydbildene jeg har lekt med i over 50 år, avslutter Russanen.
Hva er Strengteori
Strengteori er en modell i fysikken som har som mål å beskrive universets minste byggesteiner. De fundamentale byggesteinene i strengteorien er endimensjonale strenger. Det vil si at de har en utstrekning, i motsetning til tidligere modeller som har vært basert på null-dimensjonale partikler. Analogien til strengteori er musikk, og det vi oppfatter som energi/materie er bare frekvensen/tonen til en vibrerende streng. Strengteori innebærer flere romdimensjoner, eksempelvis har David Gross’ «Princeton-String-Quartett» beskrevet en superstrengteori med 10 dimensjoner og en bosonbasert med 26-dimensjoner, «foldet» til 10 dimensjoner.
Strengteorien har som mål å løse ett av de store problemene innen teoretisk fysikk: Å forene kvantemekanikk med den generelle relativitetsteorien for å finne den endelige «teorien om alt».
Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Strengteori
