En koffert full av hemmeligheter
Enken som bodde ved Kirketorget, ble etterretningsagent og leverte rapporter om tyskernes bevegelser.
«Det var da så lite…» heter Vera Wolds nye bok, men det er nok ettertida helt uenig i. De anonyme, men akk så viktige heltene fra 2. verdenskrig får sin velfortjente plass i lyset.
Tittelen på boka er et sitat fra Inger-Johanne Kolberg. Hun ble arrestert for å ha distribuert illegale aviser og satt som Nacht und Nebel-fange i konsentrasjonsleiren Ravensbruck i halvannet år. Det syntes hun ikke det var noe å snakke om. Slik var det med mange, kanskje spesielt kvinner, som jobbet for motstandsbevegelsen under krigen. Vera Wold har satt seg fore å trekke fram noen av de utallige ukjente historiene.
Taushetsplikt
Thora Hauge Olsen bodde ved Kirketorget på Kongsvinger, var enke og jobbet som fysioterapeut. I tillegg var hun etterretningsagent og leverte rapporter om tyskernes bevegelser på Kongsvinger. Etterretningsorganisasjonen XU var så hemmelig at medlemmene var underlagt taushetsplikt fram til 1989.
Den tredje boken
Vera Wold er opprinnelig fra Langhus, men har bodd i Kongsvinger i en årrekke. Hun er utdannet journalist og har jobbet blant annet i Glåmdalen og NRK.
Nå er hun pensjonist og skribent. Hun ga ut sin første bok «Den are sia» om lokalhistorie fra Kongsvinger i 2018.
Nå er hun aktuell med sin tredje «Det var da så lite..» om krigshistorie fra Kongsvinger, Eidskog og distriktene rundt Der legger hun spesiell vekt på kvinners perspektiver og historier.
Vera Wold har lagt ned et enormt arbeid og funnet en mengde kilder. Mange av disse har ikke tidligere vært kjent, i hvert fall ikke utenom familie og nære venner. Hun har intervjuet tidsvitner og lett i arkiver. Når det gjelder historien til Thora Hauge Olsen sin historie, kom kildene nær sagt fra oven – nærmere bestemt et loft, fortalte hennes barnebarn Trond Karlsen.
– Bestemor Thora døde i 1986, og noe av det hun etterlot seg var en brun koffert. Denne satte broren min på loftet, og der sto den i nærmere 40 år. Når vi til slutt åpnet den syntes vi at her var det mye spennende, så vi var veldig glade for at Vera var enig og ville bruke materiale til boka si.
Det var ikke småtterier de fant. Her var det bunkevis med dokumenter, rapporter og notater fra krigen. Barnebarna hadde ingen anelse om hva bestemor hadde drevet med for 80 år siden.
Nazi-lensmannen
Bjørg Fodstad var lege for organisasjonen og hun og hennes femårige datter ble arrestert av Eidskogs nazistiske lensmann Otto Dahl rett før de nådde svenskegrensen på flukt i 1944. Datteren Brit Wenche, Burre blant venner, en fantastisk kilde.
Hun er nemlig femåringen som ble arrestert Noe er hun blitt fortalt og noe husker hun faktisk fra den gangen. Under boklanseringa var hun til stede som representant for en av de utallige som forfatteren har intervjuet.
– Det å finne gode kilder handler om litt flaks og mye jobbing. Som journalist har jo jobben min vært å grave rundt for å finne ut saker og ting, og slik er det her også. Jeg har fått et navn her og et navn der og deretter brukt tid til å finne stoff hos blant annet Nasjonalbiblioteket. Plutselig dukker det også opp private hilsner og dagbøker litt fra sidelinja, forteller Wold.
Hadde verdi
Det at dette er den tredje boka fra samme forfatter om lokalhistorie hjelper nok også på i kildejakten. Folk begynner å bli kjent med hva Vera jobber med og de har tillit til at hun behandler kilder og folk med respekt.
– Nå er det gått over 80 år siden krigen sluttet, og det er nok ikke tilfeldig at man fortsatt kan finne mye interessant informasjon. Jeg tror nok disse damene jeg skriver om faktisk mente at det de gjorde ikke hadde noen særlig verdi. Jeg er veldig glad for å vise at de tok feil. Selv om de er døde, finnes det stort sett alltid slektninger som husker og minnes. Det er veldig moro å kunne hjelpe disse med å bli litt bedre kjent med sine nærmeste, avslutter Vera Wold.
