Her blåser de i alderen

Veterankorpset spiller seg i form til 17. mai. Nå vil de ha med flere på marsjen.

Da Øyvind Torgersen kom til Kongsvinger i 1970, begynte han som lærer på Tråstad og trompetist i Bymusikken. Han spilte også i orkesterforeningen etter hvert.

– Det at vi kom inn i et musikkmiljø var avgjørende for at vi ble værende her, sier Øyvind Torgersen (78).

I 1973 ble Kongsvinger kommunale musikkskole etablert, med Torgersen som rektor. De hadde sitt eget barneorkester, og i 1979 var blant annet den da 12 år gamle Håvard Gimse solist på Bachs klaverkonsert i f-moll.

– Jeg har også dirigert mange korps opp gjennom årene, og spesielt Kongsvinger Skolemusikk, som på 80-tallet var et svært korps med rundt 68 musikere i tillegg til aspiranter og drill og greier, forteller han.

Veterankorpset

Torgersen hadde håpet at noen av de som var med den gangen og kanskje også de som har vært med i Kongsvinger Bymusikk i sin tid, kunne tenke seg å være med å spille litt mer den dag i dag – og da selvfølgelig i Kongsvinger Veterankorps.

– Veterankorpset ble startet opp av ildsjeler som et rent 17. mai korps i 2010, med Tone Fredheim som initiativtaker. Hadde det ikke vært for henne, så hadde vi ikke hatt noe Veterankorps. Og det vi gjør her, det er at vi har det artig. Vi er ikke så veldig opptatt av ambisjoner, for nå er vi blitt for gamle. Mange av oss er i 70- og 80-årene, sier han lattermildt.

– Men vi har det koselig, og jeg håper at kanskje noen kunne gripe fatt i det og se at, jo, kanskje det hadde vært gøy å spille litt igjen. Vi har heller ingen nedre aldersgrense, og det spiller ingen rolle hvor mange år siden det er du spilte sist. Men du må ha spilt på et tidspunkt før altså, for vi driver ikke med opplæring sånn sett, sier han.

– Nei, men nå har jo Pianoforte blitt etablert, som blant annet skal kunne hjelpe til med det. Hva slags tanker har du gjort deg opp om tilbudet som Berit Billingsø og Håvard Gimse har dratt i gang i form av Pianoforte?

– Det er jo fantastisk, og jeg synes det er veldig, veldig morsomt. Og med strykere, ikke minst. For vi hadde jo et svært strykeorkester i byen før, vi, når jeg var rektor i musikkskolen.

Ønsker seg flere medlemmer

Sitter du med gammel korpserfaring og er i tenkeboksen på om du kanskje skulle gitt det et forsøk igjen, er oppfordringen fra Torgersen klar.

– Det er bare å komme og spille sammen med oss! Vi har jo folk her som ikke hadde spilt på 40 år, men som har blitt med i korpset vårt. Og det er jo kjempebra.

I Veterankorpset har de heller ingen faste medlemstall, for noen er litt til og fra.

– Man kan velge selv hvilke øvelser man vil eller kan være med på. Noen er også det vi kaller sesongarbeidere, det er de som kommer inn nå på vårparten og er med fram til 17. mai, sier han og fortsetter:

– Og vi har det koselig altså! Vi spiller, drikker kaffe, spiller litt igjen, og så drar vi hjem og er blide og fornøyde. Og så har vi avslutningsfest, og det er alltid veldig hyggelig. Vi har det veldig sosialt her, og det føler jeg er veldig viktig, i hvert fall for oss som begynner å bli ordentlig gamle.

Den pensjonerte stasjonsmesteren Leif Erling Arnesen er en av de andre medlemmene i Veterankorpset, og også den eldste, med sine 84 år.

– Han er bare 14 år, fleiper Torgersen.

– 14 og et halvt, svarer Arnesen, og alle ler.

Alderen setter ingen stopper for å fortsette å spille slagverk for den opprinnelige Østerdølingen som kom til Kongsvinger i 1972.

– Vi har holdt oss til det samme instrumentet helt siden vi var små, så jeg har alltid spilt trommer. Og jeg vil jo si at det er en fenomenalt fin hobby å være med i et korps. Du får utført musikken, og gått marsjer. Og det liker jo vi godt, sier Arnesen.

– Og i Veterankorpset er det sosiale veldig viktig. Kommer du hit og kanskje ikke har spilt på 40 år, så får du lov å være med altså. Vi tar imot alle, uansett alder, og vi spiller først og fremst for å glede oss selv, sier de og avslutter:

– Men vi ønsker oss enda flere medlemmer, og uansett hva du spiller på så er du hjertelig velkommen. Her hos oss er det heller ingen medlemskontingent.

Fra eldst til yngst

I Veterankorpset trenger du altså absolutt ikke å være en senior for å få være med. Det har også kommet til noen yngre, som blir godt tatt vare på i korpset.

Elisabeth Sidselrud Christiansen er ett av de nyeste og yngste medlemmene. Hun startet først å spille instrument allerede i musikkbarnehage, og deretter musikkskolen via Kulturskolen.

– Og når jeg var rundt 10-11 år startet jeg i korps. Men så la jeg fløyta på hylla i om lag 20 år, før jeg begynte her i Veterankorpset i fjor høst, forteller 36-åringen.

En kamerat av henne var allerede med i korpset, og pushet på at Sidselrud Christiansen også skulle bli med.

– Han sendte faktisk en melding til mannen min, og de lagde en avtale på at det var greit at jeg skulle spille, sier hun og ler.

– Jeg hadde jo sagt ja fra før av egentlig, men det satt litt langt inne så det var greit med en ekstra dytt. Men det har vært veldig ålreit å begynne igjen! Det gir meg masse, føler jeg. Både litt meg-tid, og så kjenner jeg på at jeg har savnet å være en del av korpsmiljøet. Jeg er sikkert litt nerdete når det gjelder korpsmusikk, men jeg synes det er helt nydelig, sier hun og avslutter:

– Her er det lett stemning og humor, og det er lett å komme inn og være en del av noe felles, med et helt tydelig felles mål.