Norsk-svensk samarbeid styrker beredskapen

Statsforvalter Knut Storberget snakket om viktigheten av å være forberedt på krisesituasjoner da han talte på den nye norsk-svenske beredskapskonferansen til ARKO.

Over 120 deltakere fra det offentlige og det frivillige var til stede på den nye grenseoverskridende beredskapskonferansen i Charlottenberg torsdag.

Representanter fra norske og svenske kommuner, på både politisk og administrativt nivå, samt representanter fra nødetater, forsvar og frivillig sektor var samlet for å belyse forskjeller og finne ut hvordan man kan samarbeide mer effektivt om beredskap på tvers av grensen.

Kjempegodt tiltak

En av dagens foredragsholdere var Knut Storberget, statsforvalter i Innlandet og tidligere justisminister og leder av Forsvarskommisjonen, var imponert over initiativet til ARKO som arrangerte konferansen.

– Jeg har brukt mitt foredrag til å si at det hjelper ikke at statsforvalter, militærsjefer og regjering sier at nå lever vi i farlige tider, hvis ikke kommuner og regionen, særlig over grensen, setter seg ned og begynner å samarbeide. Så dette er helt nødvendig og veldig bra.

Storberget roste opplegget for konferansen og berømmet kommunene ved svenskegrensen for initiativet.

– Her har kommunene ved svenskegrensen i dette området gjort en kjempejobb til etterfølgelse.

Samarbeid enda viktigere

Storberget understreket også viktigheten av slik samarbeid og viste til at det allerede under konferansen hadde kommet konkrete forslag på bordet.

– Det har vi opplevd her bare i dag. Vi hører at folk snakker om å bli invitert til kriseøvelser på den andre siden av grensen. Dette er en møteplass som er helt nødvendig for å få opp forståelsen for at vi lever i en tid som krever mer av oss.

Storberget merker også selv i sitt embete at samarbeidet mot Sverige har blitt enda viktigere, spesielt etter at Sverige ble med i NATO.

Må være forberedt på krise- og krigssituasjon

I sitt foredrag la Storberget stor vekt på den viktige rollen som kommunene spiller i beredskapen. Og han understreket viktigheten av å være forberedt på krise- og krigssituasjoner.

– Kommunene har først og fremst et ansvar for å sikre at mennesker får den velferden som man har også i fredstid. Det er mye mer krevende å ordne i en krigstid. Man kan for eksempel miste mannskaper fra kommunen til andre beredskapsorganisasjoner.

Storberget minnet derfor om at øvelser og forberedelser ikke bare er for generaler og uniformerte.

– Krig skjer også i kommunene. Det skjer ikke i forsvarsdepartementet. Det er dessverre slik at det er kommunene og folk flest som blir berørt i en krig. Se hva som skjer i Ukraina og på Gaza. Slik at det er all grunn for kommunene å forberede seg på en måte å gjøre ting for å opprettholde tjenesteytelser slik man gjør i dag, også i krigstid.

Frivilligheten

Storberget trakk også frem samarbeidet mellom det offentlige og frivilligheten og viste til uværet Hans der mange frivillige organisasjoner ble mobilisert. Men han minnet også om at en stor og langvarig krise eller krigssituasjon vil kunne være mer krevende enn tidligere kriser landet har stått i.

– Vi må minne oss selv på at for eksempel en krigssituasjon vil kreve noe helt annet av oss. Det vil også være langt mer dyptgripende enn de krisene vi har stått i før, og også med risiko om at det vil tar tid. Og der mener jeg at da kan vi ikke bare regne med frivillige.

Egenberedskap

Storberget mener at vi som innbyggere må være forberedt på at det i krise- og krigssituasjon må foretas prioriteringer som vil gjøre at man ikke kan forvente å få den samme velferden.

– Det blir dårligere levevilkår, og derfor så må vi gjøre det beste ut av situasjonene slik at de mest sårbare ikke blir rammet.

Fra scenen snakket Storberget mye om hvordan han selv har bygd opp et beredskapslager med nødvendig mat, drikke og annet etter DSBs modell i kjelleren hjemme. Dette gjentok han også i praten med Mitt Eidskogs journalist:

– Vi kan kanskje oppfordre folk nå til å sørge for egenberedskap i kjelleren slik at vi ikke belaster et kommunalt apparat som har langt viktigere oppgaver enn å hjelpe folk med vann for eksempel.

Ikke et nytt ansvar

Styreleder i Kommunesektorens Interesseorganisasjon (KS) Gunn Marit Helgesen sa i en pressemelding like etter at statsbudsjettet ble lagt frem tidligere i oktober følgende om totalberedskap:

– Vi lever i en urolig tid, og har stor forståelse for at forsvarsbudsjettet øker. Men totalberedskapen er avhengig av sivilsamfunnet, og der er kommuner og fylkeskommuner førstelinja. Vi er bekymret over at den innsatsen som forventes av oss ikke gjenspeiles i budsjettforslaget.

Også Storberget har fått signaler fra kommuner i Innlandet om at det mangler penger til beredskapen. Men han minner samtidig på at dette ikke er et nytt ansvar for kommunene.

— Det koster penger. Men jeg vil si at det er et ansvar man har for kommunen sin. Det er ikke noe nytt ansvar, sier statsforvalteren.

Storberget forteller videre at hver og en av oss vil merke at den forsvars-beredskapssatsningen som Norge står overfor nå, vil bety mindre til andre formål.

–Det vil innebære at vi må si nei til noe. Også vil vi håpe at man klarer å sørge for at kommunene får såpass finansiering at man klarer å opprettholde et godt beredskapsarbeid, avslutter Knut Storberget, statsforvalter i Innlandet.