– Byråkratiet begrenser mobiliteten
Grensegjengeravtalen er en særordning som ingen egentlig vil ha, mener de ansatte på Grensetjänsten.
Årlig håndterer Grensetjänsten på Morokulien bortimot 16.000 henvendelser fra svensker og nordmenn om «livet» på den andre siden av grensen. Mange av henvendelsene handler om skatt- og arbeidsrelaterte spørsmål.
Grensegjenger og grensekommuner
Grensegjengere er personer som bor i en norsk kommune som grenser til Sverige og som jobber i en svensk kommune som grenser til Norge, eller motsatt. Kommunene trenger ikke å grense til hverandre. Det finnes egne skatteregler for grensegjengere.
Grensegjengerkommuner Norge:
Storfjord, Målselv, Bardu, Narvik, Ballangen, Tysfjord, Hamarøy, Sørfold, Fauske, Saltdal, Rana, Hemnes, Hatfjelldal, Røyrvik, Lierne, Snåsa, Verdal, Meråker, Tydal, Røros, Engerdal, Trysil, Våler, Åsnes, Grue, Kongsvinger, Eidskog, Aurskog-Høland, Marker, Aremark, Hvaler og Halden.
Grensegjengerkommuner Sverige:
Kiruna, Gällivare, Jokkmokk, Arjeplog, Sorsele, Storuman, Vilhelmina, Åre, Strömsund, Krokom, Härjedalen, Berg, Älvdalen, Malung-Sälen, Torsby, Arvika, Eda, Årjäng, Dals-Ed, Tanum og Strømstad.
Kilde: Skatteetaten og Grensetjenesten
Spesielt gjelder dette de som pendler fra en grensekommune for å jobbe i en grensekommune på den andre siden av grensen. Da blir man underlagt helt spesielle skatteregler som kom første gang i den norsk-svenske skatteavtalen av 1971, og videreført i den første nordiske skatteavtale i 1983.
– Bor man i det myndighetene har definert som en grensekommune og arbeider i en tilsvarende kommune på den andre siden av grensen er man per definisjon en «grensegjenger» forklarer Kikki Lindset og Oskar Danielsson på Grensetjänsten.
32 norske kommuner
I Norge er 32 kommuner definerte som grensekommuner, heriblant Kongsvinger og Eidskog, mens 21 kommuner på den andre siden av grensen har samme definisjon, heriblant Eda, Torsby og Arvika.
Skattereglene man da er underlagt skiller seg vesentlig fra skattereglene andre grensependlere må forholde seg til.
Oskar Danielsson kommer med et eksempel for å illustrere forskjellene.
– Er man grensegjenger og pendler for eksempel fra Eda til Eidskog så betaler man sin skatt i Sverige og norsk trygdeavgift i Norge. Pendler man derimot fra Eda til Sør-Odal betaler man skatt og trygdeavgift i Norge.
Som å drive sin egen bedrift
Man er selv også ansvarlig for at skatten blir innbetalt. Som vanlig arbeidstaker er det vanligste at skatt blir trukket av arbeidsgiver og innbetalt månedlig. En grensegjenger er selv ansvarlig for at dette blir gjort.
– Det kan fort bli veldig komplekst for en vanlig arbeidstaker eller en arbeidsgiver å forstå disse forskjellene. Og med det så mener jeg at man skal vite hvordan man kan håndtere dette, sier Danielsson og blir fulgt opp av Kikki Lindset:
– Det blir litt som å drive sin egen bedrift når du selv skal vite når du skal innbetale skatt. Og du skal hele tiden sørge for at du betale inn nok skatt slik at du unngår restskatt. Det fungerer nok noenlunde greit for de som har en fastlønn, men har man variabel arbeidstid og ulike tillegg i lønna så blir dette fort veldig vanskelig, sier hun.
– I tillegg kan du oppleve store valutasvingninger i løpet av ett år som gjør det hele enda mer komplekst, legger Danielsson til.
Velger vekk grensekommuner
Selve skatteinnrapporteringen er også et langt lerret å bleke. Først skal grensegjengeren levere en foreløpig selvangivelse til svenske skattemyndigheter som siden skal suppleres med den norske skattemeldingen før selvangivelsen til sist gjøres klar av svenske skattemyndigheter. Noe som kan bety at man ikke er ferdig med dette før langt ut på høsten.
– Den følelsen vi sitter igjen med når vi snakker med folk er at egenadministrasjon veier såpass tungt på den negative siden at man heller velger å reise lenger inn i Norge for å jobbe for å unngå å bli grensegjenger, sier Danielsson.
Hva med 2030 visjonen?
Grensetjänsten har ved flere anledninger tatt opp spørsmålsstillingen om hvorfor man fortsatt har en særordning for de som bor i grensekommunene.
Byråkratiet begrenser mobiliteten over grensene, mener Grensetjänstens ansatte som ved flere anledninger har tatt opp denne ordningen som verken arbeidstakere eller arbeidsgivere synes å ønske med politikere på nasjonalt nivå i Sverige og Norge.
– Vi lurer vel på hvorfor ikke svenske og norske myndigheter kan komme overens og bli enige om en bedre løsning. Skal Norden være den mest bærekraftige og integrerte regionen i verden innen 2030, så burde grensegjengeravtalen være en enkel sak å avvikle, avslutter de ansatte ved Grensetjänsten på Morokulien.
