En verden av andre dimensjoner

Naturkatastrofer, fattigdom, fjellturer og samiske reindriftsutøvere i Himalaya. Dette er den kontrastfylte hverdagen til Mathea Mohn i Nepal.

For noen år siden sto Mathea Mohn (26) på en fjelltopp på nærmere 5000 meter i Nepal.

– Vi var fornøyd med å komme oss opp dit. Og så spurte jeg fjell-guiden vår, Leela, hva fjellet het. Da svarte hun at alt under 5000 meter over havet regnes ikke som fjell. Da blir man fort ydmyk, og tror man kommer fra fjellandet Norge. Det er noen andre dimensjoner her, så har man mulighet så vil jeg si Nepal er et helt fantastisk land å få gå i fjellet og se de høyeste fjellene vi har her i verden.

26-åringen er oppvokst på et småbruk, Libergsenga, på Vestmarka i Eidskog.

– Der bodde jeg fram jeg flyttet hjemmefra. forteller Mathea.

Når Mitt Kongsvinger snakker med Mathea, er hun langt hjemmefra. Hennes karrierevalg som praktikant for den norske ambassaden har ført henne til Nepal. Og det er i hovedstaden Katmandu at Mathea har funnet en gjestfrihet uten like, og fantastisk natur.

Ambassadens praktikant

Mathea beskriver seg selv som en nokså samfunnsengasjert person, med interesse for politikk. Men hun er også glad i å se film, leser en del, og er generelt glad i kulturliv. De siste årene har hun bodd i Trondheim, der hun har tatt en bachelor i statsvitenskap.

– Jeg tok det første året av masteren min i Oslo, så tar jeg nå et permisjonsår mens jeg er studentpraktikant her i Katmandu, sier hun og forteller videre:

– Det er jo slik at flere ambassader lyser ut disse praktikantstillingene hvert semester, så både på vårparten og høstparten. Rett etter videregående bodde jeg et semester i Nepal, og flyttet til et sted som heter Pokhara.

Der studerte hun et semester, som hun beskriver som veldig stas.

– Det er jo en lang vei fra Eidskog til Nepal. Men jeg likte det skikkelig, skikkelig godt, så jeg har vært tilbake flere ganger for å besøke venninner som jobber her blant annet.

Derfra skrev Mathea også bacheloroppgaven sin.

– Jeg synes det var fint å få noen praktiske erfaringer i løpet av studietiden, enn kun alt man lærer på skolebenken. Og generelt bare å se hvordan livet på ambassaden ser ut.

Et land som gir kjærlighet

God mat og en utrolig god gjestfrihet er det Mathea trekker fram som noe av det hun liker aller best med oppholdet i Nepal.

– Jeg forelsket meg veldig i det øyeblikket jeg kom til Nepal, først til Pokhara. Nå er jo også Pokhara ganske annerledes fra Kathmandu. Det er mye roligere generelt i Pokhara i forhold til her. Jeg har fått en sånn enorm kjærlighet for dette landet. Alle fjellturene i Himalaya jeg har fått gått her. Og generelt, menneskene man blir kjent med, den kulturen. Jeg opplever det til å virkelig være en kultur av vennlighet. Det er en enorm gjestfrihet. En helt annen gjestfrihet enn man har hjemme, forklarer Mathea.

Og ikke minst god mat.

– Til bestemors store fortvilelse, så reiser jeg stadig tilbake hit, sier Mathea lattermildt.

– Hun er ikke så fornøyd med det?

– Nei, hun er litt engstelig av seg. Men det har jo gått bra alle gangene jeg har vært her. Så jeg prøver å roe henne med det.

Samiske reindriftsutøvere i Himalaya

Først og fremst, er arbeidsdagen for Mathea veldig variert.

– Og det er jo selve målet med denne praktikantordningen, at man skal få en ganske bred innsikt i ambassadens virke. Og hvordan utenrikstjenesten fungerer, med oppgaver og organisering. Så jeg føler meg veldig heldig her, og jeg har fått mye tillit fra ambassaden.

Noe hun synes var spennende å få delta på, var en konferanse mellom norske samiske reindriftsutøvere og nepalske jak-gjetere.

– Jeg vet ikke om dere vet hva jak er, men det er litt som en fjellku. Det ligner litt på en moskus. Så den samiske delegasjonen møtte jak-gjetere her fra Himalaya.

Ideen var at to urbefolkningsgrupper skulle møtes, og for Mathea var det utrolig interessant å se at tross for veldig store geografiske forskjeller mellom de to gruppene, så møter de mye av de samme utfordringene som urbefolkning i forhold til diskriminering.

– Og også at de begge lever i et veldig utsatt område for klimaforandringer. Som man ser, klimaforandringer skjer jo raskest i Arktis og Himalaya. Så det var en plattform for de å møtes, og at de kunne finne felles håp i hverandre.

Moder jord

Nepal er ett av de landene i verden som er mest utsatt for naturkatastrofer.

– Så det skjer jo støtt og stadig ulike ting, og det var et svært jordskjelv for ti år siden i 2015 som tok mange menneskeliv og skadet mange bygg.

– Dere ble preget av flom og jordras for noen dager siden også, som krevde for mange menneskeliv. Hvordan opplevde du det?

– Dessverre var det mange som døde under det siste store nedbøret som fulgte til mye jordskred. Jeg og en kollega kom nettopp hjem fra en fjelltur i Himalaya, og vi skulle egentlig ikke reise tilbake til Katmandu før på lørdag. Men på grunn av farevarsler, så dro vi en dag før.

Forrige helg ble Dashain, Nepals største festival, feiret. Mange skulle hjem fra familiene sine eller fra feiringen denne høytiden, og Mathea og kollegaen var veldig glade for å få komme tilbake før styrtregnet kom.

De skulle egentlig kjøre ned fra fjellet på lørdagen, men det var da regnet kom, og de kjappet seg ned fra fjellet på fredagen i stedet.

– Det var vi veldig glade for.

TV-aksjonen

Søndag 19. oktober arrangeres TV-aksjonen. I år skal alle pengene som kommer inn gå til Atlas-alliansen. Mathea har jobbet de to siste årene i TV-aksjonen, og har en klar oppfordring.

– Jeg var først fylkesaksjonskoordinator i Trøndelag, og etter det jobbet jeg i TV-aksjonen i Oslo. Årets TV-aksjon vil gi mennesker med funksjonsnedsettelser blant annet i Nepal et bedre liv. Dette ved ved å sikre likeverdig tilgang til hjelpemidler, skolegang, arbeid, helsetjenester og nødhjelp. Jeg oppfordrer alle som kan til å bli bøssebærer!

Hun synes det har vært fint å få jobbe med TV-aksjonen de siste årene, og forteller at hun ble overrasket over at det som genererer aller mest penger til TV-aksjonen er de pengene som kommer fra bøssa.

– Det er ikke regjeringsbidrag eller næringslivets bidrag. Det er bøssa som får mest penger. Selv i 2025, hvor det er mye mer digitalt. I tillegg har du viktigheten med menneskemøtene. Det fine ved at det er de små bidragene fra veldig mange som gir mest penger til TV-aksjonen. Vi kan ikke alle gjøre alt, men vi kan alle gjøre noe.