Han måtte lære seg livet på nytt

Etter to hjerneslag har Vidar Hoel viet livet til å hjelpe andre i samme situasjon.

I 2000 ble Vidar Hoel (78) rammet av hjerneslag som 53-åring, uten forvarsel. Fra å gå fra å være avdelingsleder for Felleskjøpet, endte arbeidslivet her. Han kunne verken snakke, skrive, gå eller lese etter slaget, men klarte å bygge seg opp igjen.

– Jeg hadde en god jobb og skulle jobbe meg oppover, og leve et lyst og godt liv. Men så ble det ikke slik, sier Vidar Hoel mens han serverer nytraktet kaffe og kaker i stua hjemme i Kongsvinger.

I 2004 ble han tildelt Kongsvinger kommunes Frivillighetspris for å ha startet Afasiforbundet, og sitter i dag i arbeidsgruppa i LHL Kongsvinger (Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag).

Flere slag

15. november 2000 fikk han det første hjerneslaget.

– Det var ganske stort og alvorlig. Og for bare halvannet år siden fikk jeg et til. Det var heldigvis ikke så stort den siste gangen, og jeg mener det når jeg sier det; men jeg klarte å snakke bedre igjen etter det forrige hjerneslaget. Så nå tenker jeg at hvis jeg får et tredje, så må vel alt bli så bra som det var før slagene, sier han og ler.

Alt måtte læres på nytt, og som følge av situasjonen han befant seg i som slagrammet opplevde han at noe manglet på oppfølgingsfronten – spesielt her i Kongsvinger.

– Jeg stiftet min egen forening på Kongsvinger i 2003, Afasiforbundet. Årsaken til det var at vi hadde mange foreninger som skulle hjelpe med både det ene og det andre, men det var ingen eller svært få som tok seg av de som ikke kunne prate eller lese etter et slag, sier han.

Pasientreiser

For Hoel var det beste alternativet å jobbe videre for helsa og videre utvikling; både for seg selv, og for andre. Etter utallige timer med å lære seg å gå, svømme, snakke, skrive og lese igjen, har veien for den tidligere aktive arbeidskaren vært lang å gå.

– Vi har krav, men det skal spares både her og der i kommunen. Og vi som ikke klarer å si noe, det er oss det går ut over.

Det er nemlig slik at for de som er slagrammet, fungerer fortsatt hjernen godt. Ting tar bare litt lenger tid. Heldigvis er ikke Hoel en som har latt seg stoppe så lett, og tok tidlig til motmæle. Han har holdt foredrag flere steder i Norge i mange år, både for å hjelpe andre som er rammet, enten via slag eller som pårørende.

Pasientreise-løsningen har han ikke sansen for, og Hoel er ikke imponert.

– Nei, den er helt tragisk og ganske uverdig. Ordningen fungerer ikke i det hele tatt. Stakkars alle de som må gjennom det der, det er ikke lett. Mange klarer ikke å løse dette selv med digitale utfordringer, og ender bare opp med å sitte med skjegget, eller regningen, i egen postkasse om de ikke er så heldige å få hjelp av noen.

Igjen og igjen

I samtalen mellom Hoel og Mitt Kongsvinger, blir et kort hengende rundt halsen vesentlig for det neste temaet under samtalen.

– Dette kortet går jeg med når jeg er ute blant folk. Det er vanskelig å bli møtt med forståelse for at ting går tregt, og jeg har også blitt nektet servering på en restaurant fordi de trodde jeg var alkoholpåvirket. Men jeg opplever at når jeg viser fram dette kortet, så vises det mer forståelse og tålmodighet. Jeg har også lært meg å starte samtalen med å si ifra på forhånd, for å unngå unødvendige misforståelser.

Med humoren godt i behold skulle man ikke tro at Hoel har vært gjennom det han har de siste 25 årene. I 2009 ble det konstatert at hans tre år yngre kone Inger Marie hadde demens.

– Jeg har vært med på så mye nå at jeg er spesialist på det meste. Inger Marie ble diagnostisert med demens for noen år siden, og i fjor mistet jeg henne for alltid, sier en ydmyk mann.

Hun stod ved hans side når han ble rammet av slag, og etter hun ble syk noen få år senere var det hans tur til å stille opp.

Etter et årelangt opphold på Skyrud demenssenter er hun ikke lenger blant oss, men Hoel fortsatte å jobbe videre som leder i styret ved Skyrud. Den viktigste lærdommen han har tatt med seg i livet så langt, er å informere samfunnet.

– Det jeg mener, det står jeg for. Og jeg har vært med på det meste, så jeg skal jobbe videre så lenge jeg orker, avslutter Hoel.

Slagkraftig sammen

LHL er en interesseorganisasjon som arbeider for mennesker med hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, afasi og deres pårørende.

– De siste ukene har vi satt et ekstra fokus på de som rammes av hjerneslag med kampanjen «Slagkraftig sammen». Målet for kampanjen er å bidra til å skape et samfunn der pasienter og pårørende føler seg inkludert og får støtte til å mestre en ny hverdag, forteller Herdis Bragelien, leder i LHL Kongsvinger.

Hjerneslag er en fellesbetegnelse for hjerneinfarkt og hjerneblødning og rammer cirka 12 000 personer hvert år. Hjerneslag kan ramme mennesker i alle aldrer og hvert sekund teller når hjernen rammes.

– Derfor er tilgang på kompetent, medisinsk personell svært viktig når symptomer som for eksempel nummenhet i en kroppshalvdel, nedsatt balanse, dobbeltsyn eller eksplosjonsaktig hodepine, viser seg.

Tilrettelegging

LHL er ingen medisinsk behandlende organisasjon. LHL kan derimot være en lyttepost for de som har blitt rammet av sykdommen.

– Vi kan tilrettelegge for sosiale møteplasser, være en samtalepartner gjennom likepersonsarbeid og igangsette aktiviteter og kursvirksomhet, som for eksempel pårørendeskole, informerer Bragelien.

Inntil for et par år siden var de fleste i denne gruppen medlemmer i Afasiforbundet, som nå har blitt en del av LHL.

– I vårt distrikt har LHL i Eidskog, Odal og Kongsvinger dannet en felles arbeidsgruppe. Gjennom dette «trepartssamarbeidet» har vi, etter søknad, blitt tildelt en del midler som vi ønsker å bruke til det beste for hjerneslagrammede og deres pårørende, avslutter Bragelien.