– Jeg må leve på gamle måten
Martin Martinsen har valgt å bo i en brakke uten vann og strøm, midt i skogen. Han vil aldri flytte inn i et vanlig hus igjen.
På Finnskogen, omringet av skog og natur, står en brakke. Uten innlagt vann, eller strøm. Her bor Martin Martinsen, som opprinnelig kommer fra Kongsvinger. Her bor han alene, hele året.
Det hele startet da han flyttet til Lundesæter, hvor han da fikk ideen til å flytte inn i en brakke. Det skulle ikke mer til enn et innlegg på Facebook, så var prosessen i gang.
– Jeg klarte ikke å vente, da jeg syntes det gikk tregt i starten, forteller Martin.
At han tok et slikt valg, var ikke overraskende for venner og familie. Han mimrer tilbake til turer med bestemoren sin. Andre barn ville på lekeland, mens han ville på de høye fjelltoppene.
Naturen har vært viktig for Martin siden han var liten, og han er glad i å fiske. Han tok også jegerprøven for åtte år siden. Ifølge han selv, så er han forsatt en fersk jeger.
Han flyttet inn i brakken før vinteren i 2024, og det kom med sine utfordringer.

– Jeg måtte hjem og fyre mellom dobbeltvaktene mine i vinter. Da jeg var borte en natt, så var det fire og en halv minus inne i brakka. Det er vel det kaldeste det har vært.
Samtidig savner han vinteren, da det ga han mulighet til å fryse mat utendørs. På sommeren er løsningen å ha et melkespann i myra, som fungerer som et kjøleskap.
Var for mye på mobilen
I starten var den største problemstillingen relatert til bruk av strøm.
– I starten var jeg veldig mye på telefonen. Jeg ble litt ensom, egentlig. Og da ble den ofte tom for strøm.
Løsningen ble å kjøpe en gammeldags telefon, for å så kunne slå av den vanlige mobilen oftere. Men han opplever at få ringer eller sender meldinger, så han må være litt tilgjenglig uansett, for å sjekke apper som Messenger.
Han viser også frem livet sitt på sosiale medier. Gjennom TikTok-profilen sin «fiskeogvillmark», har han over 1400 følgere som får et innblikk i livet hans.
– Jeg delte en del før jeg flyttet hit, så jeg vurderte å slette de sosiale mediene. Men da fikk jeg tilbakemelding på at flere eldre gubber, som tidligere var mye i skogen, likte å se på innholdet mitt. Så da hadde jeg ikke samvittigheten til å slette. Så jeg må bare fortsette med det, sier han og ler.
TV-en ble solgt lenge før han flyttet til brakka. Hvis han skal se på serier eller en film, så bruker han mobilen. Alt i alt, så er ikke Martin så avhengig av strøm. Han foretrekker skogsturer over filmkvelder.
Han skjønner seg derfor ikke på folk som klager så mye når strømmen er borte i noen dager.
– Da bare sitter jeg og ler. Jeg skjønner at sykehus og sånt trenger det, men at et hjem ikke klarer seg uten strøm, skjønner jeg ikke, sier han med et smil.
Han tror ikke alle hadde klart livsstilen hans, men han syntes at alle burde prøvde den.
– Når jeg kommer på jobb og får ta en dusj, eller bare kan ta et glass med vann fra springen, så føler jeg meg heldig.

Bedre med brakke, enn to millioner i gjeld
Martin sier at levemåten har endret verdensperspektivet hans. I hans mening, er dagens samfunn alt for bortskjemte. En av grunnene til at har valgt denne måten å leve på, er fordi han er lei jaget i samfunnet.
– Fineste
klær, fineste biler, fineste hus. Mange sier at jeg er idiot som bor
her, og da sier jeg bare at de er en idiot som har et hus med to millioner i
gjeld.
Selv om han er glad i livsstilen sin, er det ting han savner.
Grunnleggende ting som do og dusj. Å kunne steke seg en pizza. Han bor et stykke fra Kongsvinger nå, så han savner også muligheten til å kunne bare kjøpe seg en hamburger et sted.
Selv om han bor alene, midt i skogen, mener Martin at han er en veldig sosial type.
– Jeg pleier å være litt midtpunktet i sosiale sammenhenger. Jeg elsker å være alene, men jeg elsker også å være med folk. Da prøver jge å finne en sånn fin balanse, sier han.
Fra tid til annen, drar Martin på hotell tur til Kongsvinger. Da slapper han av, tar seg noen øl og ser på TV. Så drar han på byen. Slike turer blir ferie for Martin.
Egen plass til KIL i hjertet
Selv om han har bosatt seg i skogen, langt unna hverdagens kjas og mas, er han forsatt en supporter av KIL Fotball. En drakt og et skjerft har hedersplassen i brakka.

– Jeg drar på kamper, men det har blitt mindre de siste årene. Men jeg har vel dratt på KIL-kamp siden jeg var seks år gammel. Det savner jeg, da det er vanskeligere å komme seg på kamp nå.
En ting han har tenkt på, er hvordan det skulle ha blitt hvis han skulle få seg kjæreste. Når han blir spurt om han forventer at hun skal bli med i brakka, så gliser han.
– Nei, men jeg håper ikke hun forventer at jeg skal flytte inn i noe hus heller. Da ser jeg for meg at vi måtte ha bodd hver for oss. Så kommer hun hit på en slags hyttetur, og jeg kommer dit på luksusferie.
Martin tenker at hvis han finner seg noen, så vil han tro det er han de ute etter. Han har ikke noe fint hus eller dyr bil som tiltrekker seg damer med skjulte intensjoner. Det syntes han er betryggende.
Aldri tilbake til vanlig hus
Han har mange prosjekter gående. Han har lagd te av brennesle, tennbrikketter av elgbæsj og har nå nylig laget en steinovn, og bakt brød i den.
Mange spør Martin hva han tenker fremover, og hvor lenge han har tenkt å bo i brakka på Finnskogen.

– Jeg vil bo slik så lenge jeg klarer. Men jeg har også begynt å tenke på nye prosjekter. Jeg har litt lyst til å prøve et år ute i skogen, uten å ha tak og vegg rundt seg. Jeg skal ikke tilbake inn i et vanlig hus.
Han sier at et telt er mye mer utfordrende, og hadde blitt mer en prøvelse enn at han hadde kost seg like mye som i brakka. Noe Alaskatur, blir det ikke med det første.
– Alaska er hardt, da. Men det er alle friluftsmenneskers drøm, tror jeg, avslutter han.



