– Kan gi en unødig millionregning
– Vår egen kommuneadministrasjon må bli langt bedre til å kommunisere med oss. Vi er alle ansatte for å tjene innbyggerne på best mulig måte. Det virker innimellom som noen glemmer det.
Bjørn Stolt er daglig leder i det interkommunale renovasjonsselskapet GIR. Stolt innrømmer at han lenge har vært oppgitt over samarbeidet med eierkommunen Kongsvinger. Nå advarer han om at Kongsvingers tolkninger av regelverket i plan- og byggeforskriftene vil kunne ende med en ekstraregning på nær en million kroner i rene saksbehandlinger for å få plassert ut beholderne så vi alle skal få sortert matavfallet vårt. Dette står i sterk kontrast til hvordan de andre eierkommunene har håndtert saken.
– Det vi har brukt to dager på i eierkommunene Eidskog, Sør-Odal og Nord-Odal, kan ta flere år å få løst i Kongsvinger, og med skyhøye regninger til abonnentene som pris, hevder Stolt.
Nylig kunne Mitt Kongsvinger fortelle om 20 leiligheter i Ole R. Gjems veg ved Gjemselund som i to år har kjempet mot det kommunale byråkratiet for å finne et egnet sted for å grave ned sine søppeldunker.
GIR-sjef Stolt og hans avdelingsleder Tommy Martinsen frykter at historien fra Gjemselund fort kan ende opp med en kommunal kjemperegning for alle andre saker der det skal legges til rette for å sikre plass for matavfall.
– Vi har nær 90 uløste slike saker, der vi frykter at vi kan få endeløs rekke saksbehandlinger det vil ta år å få løst. Vi innrømmer at vi er frustrerte og oppfordrer på det sterkeste at Kongsvinger endrer sine stivbeinte regeltolkninger, mener de to GIR-lederne.
– Kan løses enkelt
Utgangspunktet er GIR-ledelsens behov for å knytte alle abonnentene i kommunen til ordningen om at matavfallet skal sorteres for seg selv slik vi gjør med plastikk, restavfall, papir og glass/metall. Da ordningen med matavfall ble vedtatt, ble dette på mange steder løst ved at avfallsdunkene ble todelt for rest-avfall og matavfall.
– Det ble en dyrere løsning, men den var den mest praktiske ikke minst for de mange som hadde laget overbygging eller hadde avsatt plass til tre avfallsdunker. Jeg tror vi sparte mange for mye irritasjon da de frittstående dunkene ikke økte i antall, mener avdelingsleder Martinsen.
Men for de mange avfalls plassene der beholderne er gravd ned i bakken, er problemet helt annerledes. Den eneste måten matavfall-behovet kan løses der vil være å grave ned en egen beholder, plassert ved siden av eksisterende dunker. Noen steder må vi bruke en spesiell beholder på bakken pga vannledninger, strømledninger eller på utformingen av infrastruktur rundt. Dette blir sett på i hvert enkelt tilfelle, forsikrer GIR-lederne om.
Derfor ble dette raskt løst i Eidskog, Nord- og Sør-Odal
– Det tok to dager å finne ut av det der, forteller Stolt.
– Men tolkningene av disse forskriftene i lovverket er tydeligvis veldig forskjellig. Derfor mener Kongsvinger kommune at en slik nedgravd løsning vil kreve egen saksbehandling av hver eneste sak. Det utgjør bare i gebyromkostninger 9000 kroner for hver eneste sak, samt i enkelte tilfeller behovet for juridisk bistand. Med nær 90 uløste saker vil det utgjøre en millionregning. Penger som må betales av abonnentene i det selvkostprinsippet vi skal drive etter, og derav en økt renovasjonsavgift for alle kommunens innbyggere. Vi mener lovverket gir kommunene mulighet til å tolke dette slik de andre eierkommunene har gjort, og kan ikke forstå hvorfor Kongsvinger skal tolke det annerledes og legge opp til løsning de gjør, hevder Stolt.
Dette er en tjeneste Kongsvinger kommune er pålagt i forskrift, men som GIR utfører på vegne av kommunen, forteller Stolt.
Foreløpig betyr det at mange av kommunens innbyggere fortsatt står uten løsning av matavfallet, og dermed kaster sitt matavfall i restavfallet som før.
– Vi må i 1.kvartal 2026 trolig kjøre ut mindre matavfallsbeholdere på alle disse 90 lokasjonene. Det vil føre til et annerledes kjøremønster i meget trange boligområder i Kongsvinger, med økte driftskostnader sammen med mer miljøbelastning og økt risiko.
Løse utfordringene
– Vi forstår også at noen steder vil kreve mer omfattende saksbehandling enn andre. Øvrebyen med sine krav til bevaring er ett eksempel på det. Men om beboerne for de fleste steder kan selv skaffe seg nabogodkjennelse, og der eiendommene er innenfor 4-meters grenseregel burde dette være enkelt å løse, hevder GIR-ledelsen. Dette gjelder i nye anlegg fremover. Der må det enkelte borettslag og lignende stå for søknadsprosessen selv. Alle nye anlegg som ikke er påbegynt med søknader vil bli satt på vent frem til eksisterende anlegg er ferdig.
– Hvorfor nedgravde løsninger?
– Dette handler ikke minst om praktiske løsninger for en effektiv renovasjon. Ta Vennersberg som ett eksempel. For å hente søppel der vil tre mann bruke en dag på henting og tømming. Ved nedgravde løsninger vil samme område kunne dekkes av en mann med kran på bil på tre timers jobb. Da sier det seg selv hvor viktig det er å få til flest mulig nedgravde løsninger, forklarer Tommy Martinsen.
Daglig leder Bjørn Stolt mener mange av sakene rundt matavfall-løsninger ville kunne løses enkelt med en god dialog.
– For oss virker det ikke som det er ønskelig med en slik kommunikasjon og det har tatt meg mange måneder i det hele tatt å få en kontakt med kommunen. Slik kan vi ikke ha det, mener GIR-leder Stolt, og viser til at han har uttrykt sin frustrasjon på korrekt måte i sin kommandolinje.
– Jeg har rapportert dette til styret og Representantskapet i GIR som vet hvor frustrerte vi er, forteller Stolt.
Kommunalsjefens svar
Mitt Kongsvinger har bedt kommunalsjef Kjetil Wold Henriksen om en kommentar til GIR-ledelsens frustrasjon over manglende dialog.
– Jeg kan bekrefte at vi hadde et godt møte der vi diskuterte mange tema. Innholdet i den samtalen blir imellom oss som var til stede. Jeg er opptatt av at alle som jobbere for innbyggerne samarbeider godt uavhengig av hvordan vi er organisert, er Wold Henriksen kommentar på flere konkrete spørsmål om kritikken som framsettes av GIR-ledelsen.
