Skattelovene gir merarbeid

Kongsvinger og Eidskog kommune har totalt ansatt rundt 130 grensegjengere. Begge arbeidsgiverne opplever at de helt spesielle skattelovene skaper merarbeid.

Det er flest grensegjengere i Eidskog, nær dobbelt så mange som i Kongsvinger.

– Per i dag har vi 610 arbeidstakere totalt. Av disse er nærmere 80 grensegjengere, forteller Borgny Fjeld Granstrøm, HR-leder i Eidskog kommune.

Det gjør kommunen til en av de store arbeidsgiverne i distriktet for arbeidstakere som krysser landegrensen fra en grensekommune til en annen og som derfor defineres som grensegjengere. Fjeld Granstrøm sier at kommunen er helt avhengig av denne gruppen arbeidstakere.

Færre søkere

– Hvis vi ser noen år tilbake så var vi oppe i 120-130 medarbeidere som var grensegjengere. Også kan det være ulike årsaker til at det tallet har blitt lavere. Vi hadde en pandemi som nok påvirket litt. Men jeg vil jo anta at alt byråkratiet rundt det å krysse grensen fra en grensekommune til en annen grensekommune også kan ha en betydning, sier hun.

Fjeld Granstrøm tror flere tenker seg om mer før de tar en jobb i Norge når de er kjent med hva som kreves av dem.

– Jeg tror nok vi hadde hatt flere søkere fra grensekommunene på den andre siden av grensen om dette hadde gått sømløst.

Hun understreker at hun ikke har noen tall på sine antagelser, men ser at det kommer færre søkere fra andre siden av grensen enn det gjorde tidligere.

Komplisert for den enkelte

Det HR-lederen viser til når hun snakker om mye oppfølging for den enkelte grensegjenger er blant annet egen innbetaling av skatt i Sverige.

Siden kommunen alltid har hatt mange grensegjengere ansatt har de også opparbeidet seg en del kunnskaper for å hjelpe grensegjengerne i gang ved nyansettelser.

– De på lønningskontoret vårt er drevne på dette og kan veilede dem videre dit de må for å få ordnet det praktiske rundt det å være grensegjenger.

Men som en stor arbeidsgiver med mange grensegjengere opplever kommunen også hvor lite sømløst systemet fortsatt er. Mange av rutinene som ellers går digitalt og automatisk må gjøres manuelt. Det skaper mye merarbeid.

Merarbeid for arbeidsgiveren

– Et eksempel er den dagen en grensegjenger blir syk, eller skal ha andre ytelser fra NAV som ved barselpermisjon. Da skal grensegjengeren plutselig betale skatt til Norge for disse ytelsene, og det er det ingen digitale systemer som fanger opp. Så alt blir manuelt oppfølgingsarbeid for arbeidsgiveren.

Dette kan for arbeidstakeren by på utfordringer med å få meldt inn riktig beløp på skattemeldingen i forhold til norsk og svensk skatt.

Arbeidsgiver forsøker så langt det er mulig å bistå arbeidstakerne med dette, men etter hvert som det er blitt mer omfattende så henvises arbeidstakerne i større grad enn før til Grensetjenesten for bistand.

Må en endring til

At det ikke er gjort noe med dette for lenge siden, mener hun er spesielt.

– Det er et merkelig system, det må jeg si. Det kan nok oppleves urettferdig for den ansatte i forhold til de som bor og jobber i grensekommuner. De må betale skatt i begge land, mens hvis du ikke er grensegjenger så betaler du skatten din i Norge.

Som arbeidsgiver ønsker hun seg et system der grensegjengeravtalen blir erstattet med tilsvarende ordning som gjelder for alle andre som krysser grensene for å arbeide.

– Vi har medarbeidere som pendler fra Karlstad og Kil som får vanlige norske skattekort. Om man bor i Eda eller Arvika og pendler til Eidskog så skal man bli straffet for det og må forholde seg til egne regler. Det taper både den ansatte og kommunen på, avslutter Borgny Fjeld Granstrøm, HR-leder i Eidskog kommune.

Også merarbeid for Kongsvinger kommune

Kongsvinger kommune er arbeidsgiver for 49 grensegjenger per i dag.

Det å ha grensegjengere ansatt skaper merarbeid, men kommunen opplever ikke dette som dramatisk, opplyser Eivind Røvde Solberg, leder for HR- og organisasjonsenheten i Kongsvinger kommune.

HR-avdelingen i Kongsvinger kommune har på spørsmål fra Mitt Kongsvinger kommet med eksempler på arbeidsoppgaver som kan ta lenger tid å håndtere med grensegjengere.

• Lønn skal i tillegg til at det rapporteres inn i A-meldingen, en melding som sendes månedlig fra arbeidsgiver til NAV, SSB og Skatteetaten, også rapporteres inn ved utgangen av hvert år til det svenske Skatteverket. Dette er manuelle oppgaver.

• Arbeidsgiveravgift for grensegjengere med A1 skjema (et skjema som bestemmer hvor du skal betale trygdeavgift) skal beregnes og betales til det svenske Skatteverket hver måned – en manuell prosess.
• Dersom grensegjengere blir syke eller er ute i permisjoner, der kommunen som arbeidsgiver skal ha refusjon fra NAV, skal de innberettes som norske ansatte og skattlegges i Norge når de har rett på sykepenger med mer. Sykemeldinger kommer ofte etter at lønn for inneværende måned er utbetalt, eventuelle korreksjoner på sykeprosent. Dette medfører korreksjoner på utbetalte lønnsperioder.
• Utbetaling av feriepenger skal rapporteres til Norge/Sverige alt etter hvordan grunnlaget ble rapportert året før. Manuell jobb.
• Om kommunen får feil opplysninger fra den ansatte, kan det komme tilbakemeldinger fra det svenske Skatteverket 2-3 år etterpå, der Skatteverket oppgir at den ansatte skal skattlegges i Sverige.

Tross noe merarbeid og manuelle rutiner, opplever ikke kommunen at grensegjengeravtalen er begrensende.

– Vi opplever ikke grensegjengeravtalen som begrensende, men forholder oss til de bestemmelser som gjelder, avslutter Solberg i en e-post til Mitt Kongsvinger.