Samboerparet pendler til Norge – rammes av forskjellige skatteregler

Samboerparet bor i Sverige og jobber i Norge, men må forholde seg til helt forskjellige skatteregler.

Malin Karlholm og Jonny Olsson er bosatte i Bortan i Arvika kommune, bare noen kilometer fra riksgrensen og Kongsvinger kommunegrense. Begge krysser landegrensene daglig for å komme seg på jobb i Kongsvinger og Sør-Odal.

«Grensegjenger»

Her slutter også likhetene for samboerparet.

Fordi Malin Karlholm arbeider i Kongsvinger, en av 32 norske kommuner som er definert som grensekommune, og bor i en av de 21 svenske kommunene som er definert som grensekommune, er hun en såkalt «grensegjenger».

Det betyr at hun må forholde seg til helt egne skatteregler.

– Jeg betaler trygdeavgift i Norge, men må selv regne ut og innbetale skatt av de norske lønnsinntektene til Skatteverket i Sverige, forteller Malin og fortsetter:

– I januar hvert år må jeg levere inn en foreløpig selvangivelse i Sverige, med en forventet inntekt. Endrer inntekten min seg under året, for eksempel ved at jeg skulle få en annen lønn eller at jeg arbeider mye overtid, eller at valutaen endrer seg, så kan det fort gå galt om jeg ikke følger med.

Fort gjort å gjøre feil

Hun forteller at hun er glad for at hun var litt eldre før hun tok jobb i Norge.

– Jeg er nok kanskje mer strukturert nå, og vi er også heldige som har fått hjelp av familiemedlemmer som har mye erfaring med dette.

Hun innbetaler sin svenske skatt en gang i måneden, og har også opprettet en buffer.

– Jeg betaler litt mer enn hva jeg har regnet ut at jeg skal betale, bare for sikkerhets skyld, sier hun og fortsetter:

– Men jeg kan lett se for meg at personer som kanskje ikke er like strukturerte kan få seg en overraskelse i slutten av året om dem ikke har satt av penger eller betalt inn hver måned.

Merkelig ordning

Samboerparet trives med å jobbe i Norge, men reagerer på ulikhetene.

– Det er litt merkelig at bare fordi jeg kjører to mil ekstra, så skal jeg betale all min skatt til Norge, inkludert trygdeavgiften, mens Malin skal betale sin skatt minus trygdeavgiften til Sverige, sier samboer Jonny.

Om Malin skulle bli sykmeldt og motta sykepenger fra NAV, oppstår en ny situasjon. Da skal også Norge ha skatt av disse inntektene. Dermed skal hun skatte av NAV-pengene til begge land. Det samme vil gjelde om hun skulle motta barselpenger eller andre NAV-ytelser.

Det samboerparet reagerer mest på med de ulike skattereglene er at Jonny som arbeider i Sør-Odal betaler all sin skatt til Norge.

– Tanken med grensegjenger-regelen er vel at skattepengene skal havne i den kommunen og landet du bor. Men for mitt vedkommende som ikke regnes som grensegjenger, så bidrar jeg strengt tatt ikke med noen ting til den kommunen jeg bor i, sier Jonny.

– Du føler deg litt som en gratispassasjer da, spør Malin.

– Jeg tenker i hvert fall at grensekommunene må gå i underskudd på oss som betaler all skatten i Norge, men bruker av fellesskapets penger i Sverige. Det burde i hvert fall vært mer jevnt fordelt, mener han.

Enklere løsning

Jonny og Malin syns også det er merkelig at skattereglene eller systemet virker mer komplisert og tungvint for de som bor og arbeider i de definerte grensekommunene.

– En skulle tro det var motsatt, at det hadde vært en enklere ordning for de som bor og arbeider i nærmiljøet sitt, om det er på norsk eller svensk side. Slik som det er i dag så er reglene enklere å forholde seg til om en pendler lengre inn i Norge eller Sverige, sier samboerparet.