Senior-ildsjelene

De er ikke én ildsjel. De er 20-30 ildsjeler. Til sammen legger de ned en betydelig frivillig innsats som Mitt Kongsvinger vil hylle. Derfor tildeles Seniorgruppa i KIL Toppfotball prisen som Årets ildsjel i Kongsvinger.

De trodde de skulle på et kjapt førjulsmøte på Gjemselund da markedssjef Rune Lundgren kalte inn Seniorgruppa. Alt Lundgren sa var at de skulle få en hyggelig overraskelse.

Da markedssjefen ønsket velkommen og «avslørte» at det var Mitt Kongsvingers aldrende utsendte som hadde sagt ja til å bli med i Senior-gruppa. Var det den hyggelige overraskelsen? Det var ikke alle i salen som evnet å skjule litt skuffelse over å ha brukt en førjulstime på akkurat den meldingen.

Men smilene kom fort på plass da spøken ble korrigert til å handle om noe langt hyggeligere.

For blant mange gode innsendte forslag på kandidater til Årets ildsjel fantes også en begrunnelse for at Seniorgruppa til KIL Toppfotball nå har fortjent litt heder og ære.

I år etter år har disse dugnads-gubbene frivillig og gratis stilt opp for KIL-fotballen. De selger lodd. Mye lodd. De skrur opp reklameskilt og pusser opp. Og de spiller en helt vesentlig rolle når KIL spiller hjemmekamper i OBOS-ligaen.

Både som en inntektskilde og for å dekke dugnadsbehovet har de 20-30 medlemmene av Seniorgruppa en helt vesentlig rolle i at Kongsvinger har et fotballag helt oppe i det nasjonale toppsjiktet.

De er høyt verdsatt i klubben. Når Mitt Kongsvinger nå deler ut diplom og en sjekk på 5000 kroner er det som en markering av at mange også utenfor Gjemselund ser betydningen det har at noen bruker timevis på gratisdugnad år etter år.

Men for seniorene selv har all denne jobbingen også en vesentlig pluss-side. For dem handler det om noe mer enn å organisere frivillig innsats. Dette handler om å skape et miljø sammen. Om å lage et samhold og tilholdssted. Et sted å treffes og få et sosialt liv. Om å bli eldre sammen med andre. Det gir i sum et bedre liv og en lokal forankring de alle sammen har følt betydningen av år etter år.

I seniorklubber som dette oppleves også nært at kamerater faller fra og forsvinner for alltid. Bare to dager før prisseremonien på Gjemselund, kom beskjeden om at Ronald Sveløkken hadde gått bort. Ronald har i årevis vært en av de ivrigste drivkreftene i alt Seniorklubben har foretatt seg. Hans dugnadskamerater minnet han med ett minutts stillhet da de var samlet i peisestua på Gjemselund. Den tildelte ildsjelprisen for 2025 er derfor i høyeste grad også Ronald Sveløkkens pris.

Seniorgruppa i KIL kan stå som verdig og flott eksempel på den store dugnadsinnsatsen som legges igjen over alt rundt oss. Uten slik innsatser vil mye stoppe opp både i idretten og samfunnet for øvrig.

Vi trenger all denne frivilligheten for å få hjulene til å gå rundt!