Unik forskning på Varaldskogen
Onsdag gikk startskuddet for årets jakt på rype og skogsfugl. Da ble også et stort stykke Norge, til et gedigent forskningslaboratorium.
For hvor mye jakt tåler egentlig rypa og skogsfuglen? Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og Statskog går sammen for å finne svar.
På Inatur.no skriver Statskog at forskningen på Varaldskogen vil skje på terrengene Varaldsjøen, Møkeren og Särgilamp.
På områdene Varaldsjøen og Møkeren skal det i 2025 tilllates 10 prosent skogsfugl-uttak, mens det på Särgilamp ikke skal tas ut noe fugl i år.
– Dette prosjektet er helt unikt i verdenssammenheng. Vi gjør områder landet rundt om til et stort forskningslaboratorium. For å gi et bilde på størrelsen, snakker vi om jaktområder tilsvarende 700 000 fotballbaner, forteller fagsjef i Statskog, Jo Inge Breisjøberger i en pressemelding.
Mer jakt, mindre jakt…
Sterke krefter mener at reguleringen av jakt er for streng. Andre vil frede store områder fra jegernes påvirkning.
– Det er for lite forskning som sier hva som er et bærekraftig høstingsnivå av lirype, og enda mindre når det kommer til skogsfugl. Vi trenger mer fakta på bordet for at disse høstingstradisjonene fortsatt skal ha sterk legitimitet i befolkningen, sier Breisjøberget.
Dette er helt unikt i verdenssammenheng. Vi gjør områder landet rundt om til et stort forskningslaboratorium.
Høsten 2025 blir hele 64 av Statskogs jaktfelt med i en eksperimentell studie. Her skal forskere fra Statskog SF og NINA teste ut hvordan ulike høstingsnivå påvirker lirype- og skogsfuglbestandene. Jaktfeltene er fordelt over hele landet, og fanger opp geografiske forskjeller og klimavariasjoner. 34 er lirypefelt og 30 er skogsfuglfelt. Høstingsnivået i hvert område er forhåndsbestemt ved loddtrekning, såkalt randomisert.
Statskogs 75000 dekar store eiendom på Varaldskogen er et av områdene det skal forskes i, bekrefter Breisjøberget til MItt Kongsvinger.
Pågår til 2027
Eksperimentperioden går over tre år, 2025 til og med 2027. I lirypefeltene tester forskerne ut tre ulike høstingsnivå; 0 % (ingen jakt), 15% og 30% uttak av bestanden. For første gang i historien vil en tilsvarende undersøkelse også gjøres for skogsfugl, her varierer høstingsnivåene mellom 0%, 10% og 20%. Kombinert med omfattende taksering vil dette gi ny kunnskap om hvordan jakt påvirker bestandene av lirype og skogsfugl.
Stadig større bevissthet
Jo Inge Breisjøberget er tilfreds med at Norge på denne måten tar en internasjonal lederrolle i kunnskapsoppbyggingen.
– Jegere, naturvernere, myndigheter og befolkningen generelt er stadig mer bevisst på at vår høsting må skje innenfor bærekraftige rammer. Når Statskog har arealer for jakt i store deler av Norge, kan vi bidra til økt kunnskap. Dette harmonerer godt med Statskogs samfunnsoppdrag, sier Breisjøberget.
Kunnskapsbasert forvaltning
På 1990-tallet ledet Hans Chr. Pedersen et prosjekt på effekten av jakt på lirype. Studien har blitt stående som en av grunnpilarene i rypeforvaltninga, og er til dags dato den sikreste kunnskapen vi har rundt temaet. Men mye har endret seg siden den gang.
Hvor gyldig er denne kunnskapen nå som både klima og natur er i endring? Og er disse forskningsresultatene overførbare til jakt på orrfugl og storfugl?
Dette er noen av spørsmålene forskerne ønsker å finne svaret på når de nå skal gjenta rypeprosjektet.
Eksperimentelle studier
Slike eksperimentelle studier, hvor forskerne kan teste økologiske sammenhenger i nøye kontrollerte forsøk, regnes som den sikreste metoden for å få frem ny kunnskap om årsak-virkningssammenhenger. Likevel er de en sjeldenhet innen naturforvaltning og økologi, siden det ofte er vanskelig å gjennomføre slike studier på stor nok geografisk skala og mange faktorer innenfor forvaltningen vanskelig lar seg påvirke.
Per i dag finnes det lite forskningsbasert kunnskap om hvordan jakt påvirker orrfugl og storfugl, derfor vil forskerne også inkludere disse artene i eksperimentet.
Jegersamarbeid
Statskog har sammen med NINA utviklet gode takseringssystemer gjennom Hønsefuglportalen, og har eksisterende forvaltningssystemer som blir verdifulle inn i forskningsprosjektet. Samtidig er det avgjørende med et godt samarbeid med jegerne.
– Jegerne er, kanskje mer enn noen andre, opptatt av at naturen skal tåle jakta vi tillater. Vi har god dialog og samarbeid med Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), og er avhengig av et positivt samspill med jegerne gjennom forskningsprosjektet, sier Breisjøberget.
