– Vi finner oss ikke lenger i å være diskriminert som grensekommune
Eidskogs ordfører og Eda sin kommunalråd mener de helt spesielle skattereglene for grensegjengere er diskriminerende, foreldet og bør avskaffes.
Kamilla Thue og Hanna Andersson har sett seg leie på at ingenting skjer med den gamle grensegjengeravtalen. Hadde det vært opp til dem, så hadde avtalen vært avskaffet for lengst.
– Man har sikkert gode grunner til å gjennomgå hele den nordiske skatteavtalen, men man trenger ikke å vente med å fjerne det unntaket som vi på grensen lider under. Det unntaket må rett og slett tas bort først som sist uten flere utredninger, sier Kamilla Thue, ordfører i Eidskog.
Foreldet
Grensegjenger og grensekommuner:
Grensegjengere er personer som bor i en norsk kommune som grenser til Sverige og som jobber i en svensk kommune som grenser til Norge, eller motsatt. Kommunene trenger ikke å grense til hverandre. Det finnes egne skatteregler for grensegjengere.
Grensegjengerkommuner Norge:
Storfjord, Målselv, Bardu, Narvik, Ballangen, Tysfjord, Hamarøy, Sørfold, Fauske, Saltdal, Rana, Hemnes, Hatfjelldal, Røyrvik, Lierne, Snåsa, Verdal, Meråker, Tydal, Røros, Engerdal, Trysil, Våler, Åsnes, Grue, Kongsvinger, Eidskog, Aurskog-Høland, Marker, Aremark, Hvaler og Halden.
Grensegjengerkommuner Sverige:
Kiruna, Gällivare, Jokkmokk, Arjeplog, Sorsele, Storuman, Vilhelmina, Åre, Strömsund, Krokom, Härjedalen, Berg, Älvdalen, Malung-Sälen, Torsby, Arvika, Eda, Årjäng, Dals-Ed, Tanum og Strømstad.
Kilde: Skatteetaten og Grensetjenesten
Det Thue vil ta bort er grensegjengeravtalen som regulerer hvor og hvordan en innbygger bosatt i en grensekommune og jobber i en grensekommune på den andre siden av grensen skal betale skatt og sosiale avgifter. En avtale som kun berører bosatte i 32 norske kommuner og 21 svenske kommuner.
Hun får støtte av sin svenske kollega:
– Det er en foreldet avtale som også skaper en masse unødvendig administrasjon for personer som er klare for å jobbe i grensenære områder. Dessuten blir det veldig komplekst når man skal tilhøre to skatteavtaler og to sosialforsikringssystemer, sier Hanna Andersson, kommunalråd i Eda kommune.
Komplekst byråkrati
Kommunalråden er redd det komplekse byråkratiet gjør at flere unngår å søke jobb i norske grensekommuner.
– Vi ser allerede at en del i Eda tar seg jobb i Oslo-regionen, fordi man da kun skal forholde seg til et skattevesen. Noe jeg syns er veldig synd når vi vet at det finnes et arbeidsmarked mye nærmere.
Hun forteller at mange av dem som står utenfor arbeidsmarkedet i grenseområdene står ganske langt i fra arbeidsmarkedet i utgangspunktet, og at ekstra administrativ oppfølging kan være enda en grunn til ikke å ta jobb i grensekommuner.
– Vi vil at dette skal være et felles arbeidsmarked. Da kan ikke et unntak fra staten være med på å lage hindre for mennesker som står langt i fra arbeidsmarkedet, jobb og praksis i nabolandet, bare fordi det tilfeldigvis er en grensekommune.
Hinder for utvikling
I Eidskog arbeider det mange som bor i grensekommuner på den andre siden av grensen, og Thue er bekymret for framtiden:
– Eidskog er helt avhengig av den svenske arbeidskraften, både i kommuneorganisasjonen, men også i privat næringsliv, sier hun og fortsetter:
– Med en valuta som har gått i feil retning og når grensegjengerne i tillegg blir møtt med dobbeltbeskatning og et byråkrati hvor du må gjøre mye selv, så slår det ikke heldig ut. Og hvor det det er veldig lett å gjøre feil, så forstår jeg at det kan være en stor belastning for den enkelte.
De lokale topp-politikerne Thue og Andersson mener grensegjengeravtalen er et hinder for videre utvikling i grenseområdene og forstår ikke hvorfor de som bor og arbeider nærmest grensen skal forholde seg til andre byråkratiske spilleregler enn andre som krysser landegrensene for å arbeide.
Hemsko for grensekommunene
– Det må være likt for alle. Det kan ikke være forskjell på om du bor i Karlstad og jobber i Eidskog, eller om du bor i Eda og jobber i Eidskog. Det kan ikke være ekstra byråkratisk bare fordi du tilfeldigvis bor i en grensekommune, mener Hanna Andersson.
– Det er ikke riktig at det skal være vanskeligst å arbeide i sitt nærområde i det som er vårt felles arbeidsmarkedsområde, skyter Thue inn.
Eidskog-ordføreren frykter også at de kompliserte skattereglene gjør at man går glipp av viktig kompetanse i grensekommunene.
– Det er en hemsko for grensekommunene som vi mener er svært urettferdig og som ingen egentlig ønsker at skal være der mer. Så her må vi bare sette alle kluter til å få til endringer.
Endringen Thue og Andersson ønsker seg vil bety at skatteinntektene blir i det landet der grensegjengeren arbeider.
– Det er uansett ganske få det er snakk om, så det den svenske staten eventuelt ikke får inn av skatteinntekter må være forsvinnende liten. Det kan derfor ikke være grunnen til at man ikke har gjort noe med dette tidligere, sier Andersson.
Diskriminerende
Thue og Andersson mener det er på høy tid å avskaffe grensegjengeravtalen.
– Hvorfor skal våre innbyggere ha et dårligere tilbud, en dårligere hverdag enn andre i våre to land? Og om det løses på den ene eller andre måten er rett og slett ubetydelig i denne saken. Det må være likebehandling av alle innbyggere bosatt i Norge. Vi finner oss ikke lenger i å være diskriminert som grensekommune, sier Kamilla Thue.
– Samtidig sier statsministrene i Norge og Sverige at Norden skal være verdens mest integrerte og bærekraftige og så har vi fortsatt slike hindre. Det blir merkelig for meg. Om man på alvor ønsker å skape verdens mest integrerte og bærekraftige region, så bør man i hvert fall fjerne slike hindre, avslutter Hanna Andersson.
