65 år i idrettens tjeneste

Kari Isnes har gått fra stor til liten ball, men den ferske 80-åringen er fortsatt i godt slag.

Kari Isnes har satt sitt tydelige preg på den lokale idretten de siste 65 årene. Nå har hun rundet 80 år. En myk og god golfsving på det første av dagens 18 hull på Liermoen viser at hun holder formen godt ved like.

Brandval-ærean

Kari har hatt en finger med i imponerende mye av det som har skjedd i den lokale sportsverden helt siden hun som Kari Aasvestad startet håndballkarrieren for Brandval på begynnelsen av 60-tallet. År ut og år inn har Kari dukket opp. Hun har en idretts-CV å vise til som neppe noen lokalt er i nærheten av å kunne vise til (se faktaramme nederst i saken).

Dessverre er det så lenge siden at mange lokalt ikke engang kjenner til det den lokale jentevenninne-gjengen fra Brandval stelte i stand på utendørs asfalthåndball for over 50 år siden. For Kari Aasvestad fra Hokåsen førte det til 4 NM-gull med to Kongepokaler.

– Vi var egentlig bare en venninnegjeng som under Leif Halvorsens trygge vinger nådde Norges-toppen i håndball.

Etterhvert ble vonde skrubbsår fra asfalten byttet ut med parketten i Tråstadhallen, og Brandval var i årevis med helt i Norges-toppen. Anført av stjerneduoen Lille Børresen (nå Storberg) og avdøde Sigrid Halvorsen fyltes Tråstadhallen når Brandval spilte kamper.

To ganger ble det Europacup-spill i Romania og Tsjekkoslovakia. Egne charterfly ble fylt opp med 90-talls ivrige supportere på turene til Øst-Europa.

– Det var folk som aldri hadde vært utenfor Brandval som plutselig satt på et charterfly, mimres Kari.

– Vi var også først på flere nye ting på den tiden. Østlendingens sportsjournalist Stein Berg var viktig for oss sportslig som rådgiver. Det var han som innførte at vi spilte med en spiller på strek. Det hadde ingen brukt i Norge før oss og det tok tid før motstanderne fant ut av det.

Det var folk som aldri hadde vært utenfor Brandval som plutselig satt på et charterfly

– Brandval var også den første klubben som dukket opp med sponsormerke på drakta. Det fikset Sigbjørn Støve på vegne av DnB.

Kari Isnes var en viktig del av Brandval-laget den gang. En solid forsvarsklippe og en sikker straffeskytter. Med unntak av ett år på Freidig under lærerutdannelsen i Trondheim, var Kari Brandval-spiller i over 20 år og spilte over 400 (!) kamper for klubben. Da hun spilte sin siste 3kamp, hadde hun fylt 37 år.

Lang trenerkarriere

Yrkesmessig jobbet Kari Isnes i 40 år i Kongsvinger kommune i ulike skole-funksjoner der hun med sin adjunkt-utdannelse både var lærer, undervisnings-inspektør, rektor og spesial-konsulent ved skolekontoret. Spesialiseringen i kroppsøving ble etterhvert utnyttet utenfor klasserommene.

– Jeg holdt svømmekurs i samarbeid med kommunen på Bæreia, Lundersæter og Austmarka i flere år, forteller hun og hevder at herværende nettavisredaktør Fredheim var blant mange som fikk bistand til å tekkes vannskrekken.

Men håndballen ble i mange år fortsatt det nærmeste for Brandval-veteranen og B-trenerbeviset ble benyttet i praksis. I 15 år var hun trener på ulike nivåer i Brandval og etterhvert KIL Håndball.

Hun blir stolt av å minnes ansvaret for at KILs herrelag nådde opprykk til 2.divisjon på den tiden. Med på det laget var velkjente navn som Øyvind Tomteberget, Even Pellerud, Karl R Rimfeldt og Roy Holth.

– Og Bjørn Taalesen da, minner hun om.

For noen av oss dukker blodsmaken av intervall-øktene opp Vardås-bakken, tydeligere enn den ene sesongen på det neste øverste Norges-nivået, inklusive et 9-29-enfor Elverum.

– Det var mye talent og lærevillighet i den gjengen. Dessverre ble kravet om å velge mellom håndball og fotball slutten på herrehåndballens KIL-æra, sier Kari.

Idrettspolitikeren

Listen over Kari Isnes sine verv i idretten er imponerende lang og allsidig. Med en mor som mangeårig SP-representant i kommunestyret, hadde Kari fått lederskap inn med morsmelka på gården på Hokåsen.

Derfor var det ikke overraskende at Kari Isnes i år etter år var engasjert i den lokale idrettspolitikken. Det skjedde formelt gjennom verv i Idrettsrådet både som leder og nestleder fra 1996 og til 2021.

– Det aller viktigste var at vi på rekordtid fikk bygd Storhallen, og samtidig fikk etablert NTG og den idrettsfaglige studieretningen på Øvrebyen. Det hadde ikke vært mulig uten bidragene fra Tore Thorsteinsen, Roy Holth, Trond Hansen, Rune Løberg, Karl R Rimfeldt og rektor Eva Arnseth, ramser hun opp personer hun mener bør huskes for milepælene som har 3betydd mye for mange i årene etterpå.

Kari Isnes spilte også en sentral rolle da mye måtte ryddes opp innenfor KIL-familien, der økonomiske problemer skapte stor uro. Løsningen ble opprettelsen av allianseidrettslaget, der KIL Toppfotball ble skilt ut fra KILs øvrige mange aktiviteter ikke minst økonomisk.

Møteplageren

Selv om Karis idrettsliv er fylt av gode opplevelser i minneboka, har også hun som så mange andre opplevd at livet noen ganger kan være tøft.

Jeg vet jo at mange ser på meg som en møteplager i noen sammenhenger.

– Jeg har en sønn som har slitt mye med alvorlige diagnoser og rus opp igjennom. I dag bor han ikke her, og klarer seg etter forholdene bra, men jeg har måtte lære meg å akseptere at han er syk og at han behøvde hjelp fra flere enn meg som mor, forteller hun åpent.

For flere har Kari Isnes gjennom årene blitt oppfattet som en stri og bestemt dame, som ikke legger bånd på seg i diskusjoner og uenighet.

– Jeg vet jo at mange ser på meg som en møteplager i noen sammenhenger. Men jeg er opptatt av at også idretten skal følge lover og regler, og at beslutninger fattes basert på det, sier hun.

Med sine mange år i idrettens kriker og kroker besitter hun kunnskap og erfaring som få andre, og hun har aldri vært redd for å stå på sine meninger med den prisen det har.

Vaffelmoren

Fra tiden med etableringen av KILs allianse-modell har Kari Isnes vært en del av dagliglivet på Gjemselund. Der er det KIL Toppfotballs og Espen Nystuens omfattende virksomhet, som er leietager av idrettslaget. 80-årige Kari er hus-ansvarlig for Gjemselund og er ikke redd for å utøve den rollen i et tidvis røft miljø.

– Samtidig blir jeg en del av et toppidrettsmiljø som på alle vis garantert har bidratt til å holde meg sprek. Det er jo gøy da, sier Kari, som på munn-rapps vis fortsatt er en del av de unge toppspillernes sære garderobe-humor.

Det siste «vervet» Kari fortsatt holder hardt i er hennes rolle som hospitality mor for dommerne som sendes til KILs hjemmekamper. Karis kaffe og vaffel-mottagelse på Gjemselund har gitt henne en legende-status hos den norske dommerstanden.

Ut på tur

Selv om hun nylig rundet 80 år synes ikke alderen å plage Kari Isnes. Nå er det i første rekke golfrundene på Liermoen hun bruker sin tid på.

– Jeg har ikke spilt mer enn i ti år og har ikke trent nok til å bli god, men jeg har det gøy og det er det viktigste.

-Samtidig har jeg alltid vært glad i å reise, og idretten har gitt meg et fantastisk nettverk. Jeg er blitt kjent med trenere og utøvere fra 40 ulike nasjonaliteter gjennom disse årene. Det alene gjør at idretten har gitt meg så mye tilbake.

– Men møte med ulike miljø og nasjonaliteter minner meg stadig på at vi her hjemme i alt for stor grad glemmer hvor godt og bra vi har det. Vi burde sette større pris på det enn vi gjør, mener Kari Isnes før hun rusler videre på sin golfrunde. Det er 17 hull igjen. For 80-årige Kari er det aldri slutt på nye utfordringer.