Da stasjonssiden ble egen bydel
I Kongsvinger gjorde en ny lov om handels- og håndverksfrihet kjøpmennene under festningen bekymret for konkurranse fra Stasjonssiden. Løsningen ble å innlemme området med sine flere hundre innbyggere i kjøpstaden.
Den 1. januar 1876 ble stasjonssiden offisielt innlemmet i kjøpstaden Kongsvinger. Dette er første artikkel i en serie på tre som tar for seg historien til den nye bydelen.
Kongsvinger ble kjøpstad i 1854, og fikk en rekke handelsprivilegier. Samme år bevilget Stortinget penger til en bru over Glomma, og den stod klar to år senere. I 1857 kom vedtaket om Kongsvingerbanen, som åpnet første strekning i 1862, og videre til Sverige i 1865. Året før hadde den Oplandske krise og det påfølgende krakket i tømmermarkedet gjort at mange gårdeiere gikk konkurs, men økonomien skøyt raskt fart igjen med hjelp fra Norges Bank.
På 1870-tallet var det stor aktivitet rundt den nye jernbanestasjonen. I den vestre fløyen drev fru Grüner hotell, mens stasjonsmester Petter Gornitzska bodde med sin familie i den østre fløyen. Langs veien fra stasjonen mot bybrua spratt det opp bygninger. Banemester Johan Krabseth hadde eget hus, mens Eva Lundqvist drev hotell. Ellers var området dominert av jernbanearbeidere og deres familier.
Sammenslåing tvinger seg frem
Odelstingsproposisjon nr. 18 i 1874 opphevet restriksjoner på handel og håndverk i nærheten av kjøpstad eller ladested. Loven hadde blitt foreslått noen år tidligere, og dette bekymret handelsstanden i kjøpstaden. De var rett og slett redd for konkurranse. Allerede i april 1870 uttalte formannskapet i Kongsvinger følgende: «Tæt ved Kongsvinge Bys Grændse, (kun Glommen er imellem), ligger Jernbanestationen, som er en naturlig Samlingsplads for mange Mennesker, og hvor der derfor allerede har reist sig en hel klynge af Huse».
De konkluderer med at så snart det ble handels og håndverksfrihet ville flere handlende og håndverkere følger etter, både på grunn av jernbanen og veiene som nå førte om jernbanen. Debatten gikk i avisene og en egen komité under ledelse av ordfører Hans Hansen ble nedsatt for å jobbe med byutvidelsen.
En rekke norske byer gjennomgikk tilsvarende prosesser på denne tiden. Jernbanen hadde endret landskapet mange steder, ikke bare på Vinger. Den nye loven ble en anledning til å knytte Midtbyen tettere på Stasjonssiden.
Fem gårder blir en bydel
Komiteen la frem sin innstilling i 1873, og det ble behandlet i bystyret i september samme år. Her ble det diskutert ulike scenarier, inkludert muligheten for at Kongsvinger skulle nedlegges som kjøpstad. I mai 1875 ble utvidelsen lagt frem for Stortinget.
«Den ifølge Lov av 15de April 1854 opprettede Kjøbstad Kongsvinger skal tillige omfatte den Strækning av Gaardene Kururds, Digeruds, Holts og vestre Nords Grund af Vingers Herred paa Glommens søndre Side, som ved Kongelig Resolution af 9de Mai 1863 er forent med Kjøbstaden med Hensyn til Bygnings-, Regulerings- og Brandvæsenet.»
Kommunen forsøkte å få Hedemarkens Amt til å vedlikeholde både Glommengata og bybrua, men det ble bare brua som falt på fylket. Innbyggerne i den nye bydelen skulle skatte til Kongsvinger fra 1. januar 1876, samtidig som kjøpstaden overtok ansvaret for å understøtte fattige og syke i samme området. Totalt omfattet Stasjonssiden 37 kvartaler.
Handelsmann fra Hofoss
Etter sammenslåingen i 1876 bodde det 1139 mennesker i Kongsvinger, og av dem kom 211 inn fra Vinger. Barn som bodde på Stasjonssiden, ble fra nå av innskrevet ved Almuskolen i Øvrebyen. Totalt var det 26 gårder på Stasjonssiden, og 17 lå langs Glommengata.
Kjøpmann Thorvald Olsen fra Hofoss hadde jobbet som betjent i en forretning i Øvrebyen. I 1875 etablerte han sin egen virksomhet i Glommengata 9. Her kunne beboerne på Stasjonssiden handle – uten å måtte traske helt opp i den gamle leiren.
«Min ved Kongsvinger Station aabnede handel med alle Sorter Kolonial-, Mannufaktur- og husholdnignsvarer, Stentøi, Glastøi, Isenkram og Nürnbergervarer med meget mere, anbefales som vel assortert til aller billigste priser,» skrev han ubeskjedent i Hedemarkens Amtstidende, lørdag 11. mars 1876.
Nürnbergervarer var ulike tyske produkter, inkludert leker. Året etter annonserte Olsen for malervarer, snebriller, træsko, blomsterpotter, appelsiner, Lybsk pølse og vin i både flasker og potter.
Kilder:
Kongsvinger: en historisk oversikt 1682-1854-1929, Brynn, Olaf
Kongsvinger by 1854-1954, Nils P. Vigeland
Bli med i Gata, Knut Ingar Hansen
Byen Vår – gamle Kongsvinger, Johan Seglsten
Diverse utgaver av Hedemarkens Amtstidende
Folketellinger for 1865, 1875, 1885 og 1900
Odelstingsproposisjon nr. 18 fra 1874
Handelen tok seg opp på Stasjonssiden, og de kommende tiårene skulle Thorvald Olsen få selskap av mange andre næringsdrivende. Da forretningen endret navn til «Th. Olsen & Søn» i 1909 lå butikkene på rekke og rad fra brua ned til jernbanestasjonen.
Gatenavn og sakte vekst
I 1877 vedtok bystyret navn på gatene. I retning øst-vest gikk Glommengata, Jernbanegata, Engensgate, Kurudligata, Digerudgata og Holtgata. De tre siste har i dag andre navn. Nord-syd gikk Østregate, Lille Tomtegate, Store Tomtegate, Mellemgate, Prisensgate, Sofiesgate, Oskarsgate og Tvergaten. Sistnevnte endret navn til Digerudveien. Samme år søkte kommunen staten om penger til en ny brandbrønn og en underordnet politifunksjonær på Stasjonssiden. Det kostet å utvide bygrensene.
I 1885 hadde Stasjonssiden vokst til 364 personer, og ved århundreskiftet var tallet 449, mens den gamle byen hadde vokst til 1075, slik at totalen var 1524 personer.
Ved folketellingen i 1885 bodde det tre telegrafister i Glommengata 16, like øst for jernbanestasjonen. Dette var Stasjonsmestergården, og her bodde også stasjonsmesteren med sin kone og seks barn. I selve stasjonsbygningen bodde Fru Julie Grüner med sine to barn, søsteren Thora og to tjenestepiker som hjalp til å drive jernbanehotellet.
Et kart fra 1890 viser stasjonsområdet med ulike bygninger. En rekke hus ligger de første hundre meterne fra brua mot jernbanen, så er det meste av bebyggelsen samlet i kvartalet mellom Tvergatea (Digerudveien), Oskarsgate, Glommengata og Jernbanegata. Noen få hus ligger lenger øst, og en bekk går langs jernbaneplassen ned i Glomma.
