Nye signalbygg rundt stasjonen

Etter at stasjonssiden ble innlemmet i Kongsvinger begynte bydelen raskt å vokse. Ved årtusenskiftet bodde rundt 450 personer her. På samme tid ble det reist flere signalbygg. Dette er historien om tre av dem.

I 1897 bygget møbelhandler Daniel Styffe en stor trebygning vis a vis jernbanestasjonen, på hjørnet av Glommengata og Oscars gate. Victoria Hotell var en populær møteplass og overnattingsted. Det fire etasjer høye bygget i sveitserstil var et imponerende skue for de som gikk av toget på stasjonen.

I kjelleren drev Thorstein Lilleseth og Thorvald Schøyen butikk. Reisende fra Oslo, Stockholm eller Solør som gikk inn dørene, kunne kjenne lukten av importerte appelsiner, nykvernet kaffe, kakao og geitost. Her fant du et stort utvalg dagligvarer, i tillegg til vin, klær og sko.

Da stasjonssiden ble egen bydel

I 1899 drev Halvor E. Wangen manufakturforretning i første etasje av Victoria Hotel. To år senere var overtok Schøyen & Lilleseth bygningen. I en turisthåndbok fra 1904 nevnes Victoria Hotel sammen med Mølleruds hotell oppe i Leiren. Etter hvert rettet Schøyen & Lilleseth seg mer mot manufaktur, og i 1919 bestemte Thorvald Schøyen seg for å etablere seg i Midtbyen. En periode tidlig på 20-tallet skiftet Victoria navn til Grand Hotel, men da Birger Skattum overtok hotellet i 1922 skiftet det tilbake.

I 1925 var det fru Emma Johansen som drev Victora Hotel, ifølge en oversikt over næringslivet i Hedmark fylke. De hadde telefon på hvert værelse, vannklosett og bad, samt en garasje under oppføring. I tillegg til et godt kjøkken reklamerte de med øl- og vinrettigheter.

Hotellet bygges om

Lilleseth & Co. A/S fortsatte å drive butikk fram til 1925, da hele gården ble solgt til Conrad Kulblik og Bernt Oskar Myrvold. De overtok samtidig agenturet for De norske Gjær- og Spritfabrikker A/S. Med nye eiere fikk Victoria Hotel en solid oppussing og annonserte med pene og lyse rom, god mat og hyggelig betjening.

«Det gamle VIctoria Hotell i Kongsvinger har undergått større forandringer siden driften for en tid siden blev overtatt av herrene Kulblik og Myrvold,» skrev Inlandsposten i august 1926. «Det mest iøyenfallende er kanskje at hotellet nu har fått en tiltalende opgang fra Glommengaten, men forøvrig er også hele hotellappartementet omkalfatret. Kjøkkenet er henlagt til 2. etasje, hvor der ennvidere er innredet en prektig spisestue, salong, røykesalong og kontor». Totalt var det nå 17 værelser fordelt på tredje og fjerde etasje.

I 1929 skjedde en alvorlig ulykke under reparasjonen av en septiktank. Rørlegger Thorvald Andersen hadde krøpet ned i den flere meter dype tanken, og da han rev av en fyrstikk eksploderte det. Rørleggeren ble kraftig forbrent, og en av jentene på hotellet fikk kastet en vannbøtte over ham og sendt bud etter doktor Korvald.

Året etter overtok Conrad Kulblik hele driften, og han drev det frem til 1957, da Kalle Sværk overtok.

Sparebanken bytter side

I 1903 hadde Vinger sparebank lokaler hos kasserer Carl Henriksen i Ny-Storgaden. Det var på størrelse med en dagligstue, der det brannsikre skapet tok en fjerdedel av plassen. Tre personer jobber i banken, og det var behov for å utvide.

Fire av bankens fem direktører var fra landkommunene. De ønsket å kjøpe en tomt av trevarefabrikkdisponent Caspar Lomsnæs like ved jernbanestasjonen. Det ble en livlig debatt, som endte med at de kjøpte tomten året etter, og en arkitektkonkurranse ble utlyst. Styret og arkitekt Henrik Nissen d.e. utarbeidet reglene.

Nissen innstilte utkastet «Sparebøssen» av arkitekten Hans Grønneberg som vinner, mens Carl Michalsens utkast «Bare spare» kom på andreplass. Lavere kostnader gjorde at styret landet på Michalsens forslag. Etter bybrannen i Ålesund samme år tegnet han en rekke ikoniske bygg i jugendstil, og senere i karrieren tegnet han studentersamfunnet i Trondheim. I flere sammenhenger ses han på en av landets store arkitekter.

Byens kanskje flotteste bygning

Det nye bankbygget stod klart i 1910. Inngangen fra Glommengata førte inn i et åpent landskap, der de ansatte satt bak tunge, mørke skrivebord og moderne lamper hang fra buede tak. Et sett doble dører ledet inn i «Direktionen». Et tydelig signal om hvor makten var plassert.

Som de fleste bygg har Vinger Sparebank blitt pusset opp en rekke ganger. I 1979 kom et tilbygg på østsiden, inngangen ble flyttet mot Gågata og det er gjort flere endringer. Siste oppgradering kom i 2023.

– Vi har fullrenovert bygget innvendig og forsøkt å ta vare på så mye som mulig av de gamle delene, forteller banksjef Erik Hammerstad.

– Den gamle inngangen er tatt vare på, samtidig som den fungerer for oss. Vi har valgt å bli her fordi dette er et viktig knutepunkt i byen, og med Elvebredden og planene på stasjonstomta tror vi det er gode muligheter for å utvikle byen i dette området.

Et storslagent hotell

Elisabeth Olsen hadde drevet jernbanehotell i Glommengata siden 1894. Tre år senere overtok hun Jernbanerestauranten, omtrent på samme tid som Julie Gryner forlot byen. Hun lot bygge Grand Hotell i 1924, etter tegninger av arkitektene Berner & Berner. Jørgen og Carl Berner tegnet blant annet Hotell Bondeheimen i Oslo.

Byens første moderne hotellbygg med 40 rom er tegnet i 20-tallets sen-klassisisme. Her var det sentralvarme og elektrisk fryserom. Alle værelsene hadde varmt og kaldt vann og innebygde skap. Spisesalen hadde plass til 70 gjester, og to heiser gikk fra kjelleren opp i tredje etasje. Totalkostnaden var 350.000 kroner.

Da E. Olsens Hotel åpnet skrev Aftenposten «Vort land er endnu fattig paa virkelig gode, moderne hoteller av dem, som fortjener betegnelsen førsteklasses. Saa meget større grund er det til å hilse med glæde ethvert tiltak paa dette omraade. Dennegang er det Kongsvinger, som har faat et nyt hotel, som tilfredsstiller kravene til et moderne turist- og handelshotel.»

Med Hamsun på besøk

Elisabeth Olsen døde året etter at hotellet åpnet. Avisene skrev at «Der findes vel faa reisende i de brede bygder omkring Kongsvinger, som ikke kjente fru Olsens elskværdige maate at behandle sine gjester paa som indehaver av jernbanehotellet og jernbane-restauranten».

I 1930 overtok Agnes Christiansen E. Olsens Hotel, og fire år senere skiftet hun navn til Grand Hotell. «Vi minnes mange hyggelige og festlige stunder i det gamle E. Olsens Hotell – stunder som ikke noe ‘Grand’ kunde ha gjort hyggeligere eller festligere, og det er derfor ikke uten et visst vemod vi konstaterer at det gamle, ærverdige navn idag går over i historien,» skrev Indlandsposten syrlig.

I 1939 fylte Knut Hamsun 80 år. Sammen med kona Maria rømte han fra et samlet journalistkorps, og etter flere stopp kom de til Kongsvinger 3. august. Avisene spekulerte om den store forfatteren kom til Oslo, men ekteparet tok inn på Grand Hotell. På bursdagen fikk han fikk blomster fra bokhandler Hess, og om formiddagen på fødselsdagen hans satte paret kursen vekk fra byen. «De ga ingen direkte beskjed om hvor de kjørte, men alle fikk et bestemt inntrykk av at de skulde til Oslo.»