Samlet i kjærlighet til musikken
I 1988 samlet en gjeng entusiaster seg jevnlig i et slitent hus ved siden av Esso i Brugata for å spille plater og diskutere musikk. Året etter startet de eget program på Radio Kongsvinger, og før de visste ordet av det arrangerte de konserter. Dette er historien om Capricorn.
– Platesamlerklubben Capricorn 88 var en liten gjeng med et ønske om å komme seg ut av stua hjemme og møte andre som var like interessert i musikk. Vi fikk leie det lille trehuset som lå ved siden av Esso’n. Bjørn Storeide og jeg pusset opp rommet i andre etasje og etter hvert kom det flere til, forteller Morten Lund, en av grunnleggerne i foreningen.
Navnet Capricorn ble hentet fra plateselskapet til amerikanske The Allman Brothers Band, en av stilskaperne innen sørstatsrock.
– I februar startet vi programmet «Sørstatsrock» på Radio Kongsvinger. Det var meg og Bjørn som snakket, mens Bent Nylænder styrte teknikken.
I tillegg ble det arrangert turer til konserter i Oslo, som Omar and the Howlers.
Capricorn Jam-en
Nå begynte ballen virkelig å rulle. Den 16. september 1989 arrangerte Capricorn 88 sin første jam på Castrum, inspirert av Charlie Daniels Volunteer Jam i Tennessee. På plakaten stod byens store pophåp Heart of Mary, populære Bluebeat, odølingene i First’n Last og ikke minst husbandet Railroad Crossing Band (RCB).
– Bandet bestod av Ketil Berg på trommer, Magnar Hvarstad på bass og gitaristene Christer Westlund og Anders Bøhnsdalen. De debuterte på Jeger’n noen måneder tidligere, og jeg ble dratt opp på scenen for å synge noen låter, forteller Kjetil Furuberg.
Dermed ble han fast vokalist i bandet.
– Jeg jobbet for Volvo og stod og sang ved maskinen for å lære meg tekstene, minnes han.
Ketil Berg husker tiden godt.
– Trommesettet mitt levde et omflakkende liv mellom stabburet på Grinder, ei drengestue på Sæter, kjellerstua til Kjell Furuberg i Ole Bogers vei og jordkjelleren til Kjetil Furuberg på Rustadmyra, før det landet på Huset på nyåret 1989, forklarer han. Den første jam-en ble en dundrende suksess, med nærmere 400 besøkende og en storartet anmeldelse i Glåmdalen.
Roots over hele linjen
Capricorn surfet på en bølge av roots-interesse i Norge i kjølvannet av det syntbaserte 80-tallet. Mange av musikerne i byen spilte i flere band. I februar 1990 var det klart for ny Jam. På EPA Foto & Musikk stod Bjørn Storeide og solgte billetter.
– Bjørn var jo ekstremt sosial, og brukte alle midler for å selge billetter. Dette var jo byens ledende platebutikk, og Bjørn var veldig kunnskapsrik om blues og andre sjangere, forteller Lund.
Railroad Crossing Band og First’n Last gjentok suksessen fra forrige høst, sammen med Local Yokels, bestående av før nevnte Westlund, Furuberg og Bøhnsdalen samt Levi Henriksen og Even Finsrud. Sistnevnte var også med i Paul & The Torpedoes, og siste band denne kvelden var The Cougars. De var i praksis Heart of Mary uten Denis Kamphaug, men med Jan Larsen Fredriksen på gitar. Konserten var fullsatt og utenfor Castrum var det kø.
Gregg Allman og Sigge Hill
Det ble turer andre steder også. En liten gjeng dro til Roskilde i 1991 for å se The Allman Brothers Band.
– Jeg møtte en kar som virket forvirret, og plutselig skjønte jeg at det var Gregg Allman. «Ey man, bring me home, will ‘ya?» sa han. Jeg hogg tak i skinnjakka hans for å holde ham fast, redd for at han skulle stikke av. Paul Larsson på to meter kom løpende gjennom småskogen, og Gregg var sikker på at han skulle få juling. Jeg holdt ham oppe, og det er jo litt artig å tenke på, forteller Berg.
I 1994 var det svenske Sigge Hill som avsluttet vårjam-en. Da det nærmet seg stengetid sendte han resten av bandet bort, og sa han kom til å spille videre alene, om det kom Hank Williams-låtforslag.
– Han undervurderte nok publikum litt, for det kom en rekke forslag. Da noen foreslo «My bucket got a hole in it» stod svensken fast, men med litt hjelp kom han på teksten og sang låta, minnes Kjetil Furuberg.
Tross stadig fulle hus var det lite krangel og bråk under konsertene. Men litt opphetet stemning kunne det jo bli.
– To lokale musikkentusiaster stod nede på toalettet i kjelleren og diskuterte høylytt hvem som var rockens viktigste person, Elvis Presley eller Eddie Cochran. De ble aldri enige.
Nasjonal suksess
I september var det klart for høstjam. På scenen stod The Siren Clouds, det nye bandet til Denis Kamphaug fra Heart of Mary. Railroad Crossing Band, The Cougars og Paul & The Torpedoes spilte nok en gang, mens The Contenders med brødrene Kulseth fra Flisa toppet plakaten.
«(Paul) Larsson er en gudbenåda gitarist, med et bottleneck-arbeid som er til å kose seg glugg i hjæl av. En trivelig kveld. Mange lokale klubber burde nok studere Capricorns måte å jobbe på,» skrev musikklegenden Arild Rønsen i Puls. Han hadde tatt turen fra hovedstaden denne kvelden.
Nok en gang var Castrum fylt til randen.
– Det var jo en begivenhet å ha Puls på besøk i Kongsvinger, sier Ketil Berg.
Suksessen fortsatte samme høst og året etter, da det i tillegg ble arrangert Sankthanstreff på Gjestegården i samarbeid med American Car Club Glåmdal. I 1995 var det slutt, da den tiende og siste jam-en ble arrangert.
«G-nøkkel’n benytter anledningen til å si ‘takk te Capricorn’, og gruer seg til et enda mer rockefattig Kongsvinger,» skrev Glåmdalens journalist Levi Henriksen før vårjam-en i mars. Et kapittel i byens musikkhistorie var over.
En ekte musikk-pub
Sommeren 1990 arrangerte Michaels Bar i Glommengata en serie konserter der band som VM-Trosserne og Local Yokels debuterte. Lørdag 5. oktober 1991 åpnet puben Fifty/fifty i de samme lokalene. Ekteparet Irene og Trond Furuberg, sistnevnte lillebroren til Kjetil Furuberg og formann i American Car Club Glåmdal, satset på musikk og amerikanske biler som et alternativ til byens mange diskoteker.
– Vi begynte i det små med lokale band. Det kostet ti kroner i døra, noen ganger tjue kroner når det ble større artister. Hashbrowns og Vidar Busk er eksempler på hyppige gjester, forklarer Trond.
Frem til 1996 drev ekteparet byens definitive lekegrind for musikkinteresserte. En rekke små og store artister stod på scenen.
– Steve Wynn spilte der første året, som en del av Kulturfestivalen. Også hadde vi vorspiel for Capricorn Jam’en.
I 1995 etablerte Vidar Ruud en platebutikk rett ved siden av Fifty/fifty, som også bar Capricorn-navnet. Samme Ruud var også programleder for Capricorn på Radio Kongsvinger. I 2007 brant hele kvartalet ned, og begge byggene forsvant for alltid.
Over til radioen
Helt siden 1989 har Capricorn laget sine ukentlige radioprogrammer. Morten Lund og Bjørn Storeide fikk raskt hjelp av Kjetil Furuberg, og etter hvert ble Asgeir Norheim tekniker. Han gjorde en stor innsats for foreningen i mange år.
– Etter hvert gikk vi bort fra bare å spille sørstatsrock, og da var det redaktør Lars Thyholdt i Radio Kongsvinger som foreslo å skifte navn til Capricorn. Noen år har vi hatt repriser i sommerferien, ellers har vi holdt det gående med fersk musikk i 36 år, forteller Morten Lund.
Programserien er fortsatt høyst levende. Kjetil Furuberg er programleder den ene uken, mens Morten Lund og Tim Robin Storeide, sønnen til Bjørn, har ansvar for den andre uken.
– Vi skulle egentlig feire 35 år med Bjørn i fjor, men i stedet ble det gravøl for ham, da han gikk bort altfor tidlig. Vi har stor tillit i Radio Kongsvinger, og har ikke tenkt å gi oss enda.
Til inntekt for Frelsesarmeen
Capricorn var heller ikke helt ferdige som konsertarrangører. Først ble det arrangert en jubileumskonsert i 2004, i forbindelse med at Kongsvinger feiret 150 år som by. Her toppet Tommy Körberg plakaten, sammen med Brewery Blues Band. Så ble det to års opphold, før de arrangerte den første konserten til inntekt for Frelsesarmeen.
– Levi Henriksen og undertegnede overvar Håkon Ohlgren og Onkel Tuka sitt lignende årlige arrangement i Fredrikshald Teater i Halden, og bestemte oss for å gjøre noe tilsvarende i Kongsvinger, forklarer Kjetil Furuberg.
En rekke lokale artister som Levi Henriksen og Roy Lønhøiden tok til scenen for å samle inn midler som Frelsesarmeen i Kongsvinger kunne dele ut til rusavhengige og andre trengende.
– Det kom også artister litt mer langveisfra, som Signe Marie Rustad fra Elverum. Vi fikk låne Rådhusteatret av kommunen, og Pål Terje Antonsen var lydmann hele veien.
Det ble fem konserter frem til og med 2010, som ga titusenvis av kroner i overskudd hvert år.
Den musikalske storfamilien
Det er 37 år siden Capricorn 88 ble stiftet av en gjeng musikkglade platesamlere. Flere av dem nærmer seg pensjonsalderen. Alle har de bidratt til å gjøre Kongsvinger litt bedre gjennom sitt engasjement.
– Jeg husker en episode på EPA Foto & Musikk. Bjørn hadde satt frem en rekke skiver av Grateful Dead, og inn kommer en dame med sønnen sin. Hun hadde da vært kjæresten til Robert Hunter, som skrev tekster for bandet. Sånne øyeblikk husker du jo, forteller Kjetil Furuberg.
– Vi likte jo at ting skjedde, jo mer jo bedre egentlig, sier lillebror Trond.
I 2000 fikk Capricorn jam-en en liten renessanse. Det var etter en konsert med Whipping Post i Frognerbadet at det ble bestemt å prøve igjen. Så var det ubønnhørlig slutt i 2002.
– Den viktigste drivkraften er gleden over å få til noe. Alt vi tenkte på var at det var moro, og det ble jo mye kameratskap, og ikke minst gleden over å presentere musikk som ikke var mainstream, understreker Morten Lund.
Band som Paul & The Torpedoes spiller fortsatt live, og mange av musikerne som var med på tidlig 90-tall er fortsatt aktive lokalt og nasjonalt.
– Det var en uskyldig tidsalder, før alt ble delt på internett. Samholdet mellom ulike individer med ulike interesser er det jeg husker best. Det var en utvidet musikalsk storfamilie, konkluderer Ketil Berg.
Og ennå er ikke siste punktum satt.
