Skal du på Bukken i hælja?
I desember 1978 åpnet et nytt etablissement i Kongsvinger. Ikke helt uten misnøye fra konkurrerende restauranter, men til stod glede for en generasjon som ville danse som Travolta og føle at småbyen i skogen var en del av den store verden. Bukken Bruse ble på mange måter et eventyr.
På sitt mest populære var det kø rundt hjørnet på Vesta Hygea-bygget i helgene. Danseglade ungdommer ville inn på Bukken Bruse for en svingom, litt mat og for å møte likesinnede. I første etasje var det restaurant, ved siden av en engelsk pub med biljard-bord og nede i kjelleren Travolta-dansegulv som blinket i takt med diskomusikken. En av personene bak var eidskogingen Kjell Fiskerud.
– Sammen med en kokk som het Arnstein Hamre undersøkte jeg muligheten for å starte en restaurant i Kongsvinger. Vi kom over en kolonialforretning, fiskebutikk og malerforretning i Rådhusgaten, forklarer han.
Interiørarkitekt Christian Aalstad fra Hamar fikk i oppdrag å innrede lokalene til formålet. Fargene var sort og rødt, og med en kapasitet på 80 i restaurant og diskotek og 20 i puben ble det intimt.
– Nede lagde vi diskotek, eller dancing som det het den gangen. Jeg var fascinert av disco-gulv, og kontaktet Eivind Solberg, som var trompetist i Big Chief Jazzband og drev med lyd og lys. Vi laget en ramme med over 100 fargede lyspærer, la tre lag plexiglass på toppen og styrte det hele med en lysmikser fra DJ-boksen.
Full fart hele uken
Diskoteket på Bukken Bruse åpnet fredag 8. desember 1978. Dagen før hadde kommunestyret gitt sitt endelige bifall til skjenke- og serveringsbevilling. Selve navnet kom fra tallet tre og nærheten til bybrua.
– Brua har man jo like i nærheten og en pub i engelsk stil, en grillrestaurant og et diskotek blir tre, uttalte daglig leder Hans Magne Omberg til Glåmdalen før åpningen.
Han var sønn til Marit og Magne Omberg som drev Mathallen på Hexumløkka og hadde drevet matforretningen i Rådhusgata i det relativt nye bygget til forsikringsgiganten.
– Responsen var enorm. Folk sporet opp telefonnummeret vårt og ringte for å søke jobb. De siste dagene før åpningen jobbet vi døgnet rundt, minnes Fiskerud.
Selve restauranten åpnet 12. desember, med ordfører Odd Finsrud og 60 glade gjester på plass. En uke senere åpnet den engelske puben.
Engelsk DJ på plass
Puben levde sitt eget liv. Restauranten var åpen alle dager. Eierne av Bukken Bruse satset på flere typer aktiviteter.
– Vi hadde en engelsk diskjockey som het Ricky Adams den første tiden. Han spilte noe norsk musikk, mens resten var internasjonale slagere, minnes Fiskerud.
Det var også moteshow med lokale klesbutikker og frisyrer fra Ingrid Anne’s.
– Travolta-gulvet fikk hard medfart. Øl rant inn i sprekkene og det gnistret innimellom, men det hadde jo en image og stil som markedsførte seg selv. Det kokte i lokalene fredag og lørdag, men vi hadde også danseglade på besøk onsdag, biffaften i restauranten torsdag og koldtbord på søndag.
Restauranten serverte spennende matretter du neppe fikk på Rådhusrestauranten.
– Vi introduserte bakt potet i Kongsvinger og vi hadde også flamberte retter, som slettes ikke var dagligdags.
Status etter første år
«Det går aldri i livet! sa folk. Et lite blaff kanskje, og så ferdig med det. Sette i gang med noe nytt i Kongsvinger – det gjør man bare ikke, i hvert fall i restaurantbransjen! sa folk og trodde de skulle få rett.»
Glåmdalens journalist Inger-Johanne Martinsen intervjuet Fiskerud & Co etter ett års drift. Kjell hadde ennå ikke rukket å bli 30 år.
– Jeg flyttet til Oslo i 1967 og begynte etter hvert i impresariobyrået til Barry Matheson. Familien bodde på Jessheim da vi startet Bukken Bruse, men jeg så ikke ung alder som noe problem. Tvert imot, forteller han.
Etter ett år hadde restauranthuset etablert seg som byens inne-sted. Lunsjbuffeten hadde mellom femti og hundre besøkende daglig. Da kunne du spise så mye du orket for 30 kroner.
Konserter og show
I 1980 tok Jan Johannesen over som daglig leder. Han var ute i Glåmdalen og inviterte til sommernattklubb. Det mente rådmannen krevde en prinsippdiskusjon i kommunestyret. Bukken Bruse søkte også om å skjenke brennevin. Kommunestyret sa ja med 23 mot 20 stemmer, men det var ikke stort nok flertall og ny behandling ble satt til august. Men driverne ga ikke opp av den grunn.
Jeg har jo snakket i mange år om en uteservering ved mølleruinene. Kanskje finner jeg noen som kan tenke seg å gjøre det? Det hadde jo vært et eventyr, litt som Bukken Bruse var.
– Vi hadde konsert med Bröderna Lindqvist i januar 1980, og en rekke andre live-arrangementer. Alt fra kjente navn som Arve Opsahl og Leif Juster til lokale jugarkvelder. En av mine favoritter var konsert med The Vanguards og Terje Rypdal i 1986.
Nå begynte de å overføre KIL-kamper over telefon, og i 1981 satte Kjetil Skaslien verdensrekord i å spille «Tiger Rag». Kjell Fiskerud klokket ham inn på 34 sekunder, med Arvika Nyheter til stede i lokalene. De så at rekorden til svenske Nils Flacke røyk. Det var også plass til kunstutstillinger og andre arrangementer.
Evig utvikling
Nyttårsaften 1982 var Bukken Bruse fullsatt av feirende ungdommer, og Glåmdalen tok turen innom. Nå ble det russekro på torsdag, med «billig pizza og fullt kjør», for å sitere annonsen i avisa. I 1985 fikk de endelig lov til å arrangere nattklubb – på prøve. Da fulgte andre restauranter etter.
– Da vi etablerte Bukken Bruse var det fortsatt forkle på de ansatte og trekkspill som underholdning andre steder. Og mange klaget på denne nye restauranten for ungdom. Utover 80-tallet åpnet vi en avdeling på Strømmen, og jeg drev også kafé på Vormsund og hadde kontorer på Jessheim, forteller Fiskerud.
I 1987 tok Runar Aasum og Per Høiden over driften av Bukken Bruse, men Fiskerud var fortsatt eier. I 1988 skiftet det navn til «Mat og Vinghuset Energy». Samme år solgte Fiskerud avdelingen på Strømmen og året etter Kongsvinger-avdelingen solgt og skiftet navn til Fetter Ullstein. En æra var over. I 1993 ble stedet til Cleopatra, som stengte dørene for godt tidlig på 2000-tallet.
– Jeg har aldri vært opptatt av å mimre, men heller se fremover. Jeg var 28 år gammel og hadde to små barn da jeg investerte godt over en million kroner i Bukken Bruse. Det er jeg stolt over, men det er fortsatt mye jeg kan tenke meg å gjøre, forteller mannen som også var med å etablere Elvefestivalen i Nes og har bidratt til nytt liv på Stasjonssiden de siste årene.
– Jeg har jo snakket i mange år om en uteservering ved mølleruinene. Jeg leier et område som er ferdig regulert til uteservering, men jeg har ikke lyst til å være driver. Det er ikke min greie. Men kanskje finner jeg noen som kan tenke seg å gjøre det? Det hadde jo vært et eventyr, litt som Bukken Bruse var, sier Fiskerud lurt.
