– Det gir meg mer å spille i Eliteserien med KIL enn det gjør for et annet lag
Det har aldri vært noen tvil for Ludvig Langrekken. Han er Kongsvinger-gutt tvers gjennom.
Foruten et lån i Asker i 2018 har han spilt fotball i KIL-systemet siden han var fem år gammel. Selv om det kan ha vært andre som har vist interesse, er ikke det noe som har vært i tankene til fotballspilleren.
– Det har helt sikkert vært andre muligheter, men jeg vet ikke helt hva jeg skal si, sier han før han tenker seg litt om:
– Det er her jeg er fra og jeg har en sterk motivasjon til å få til noe med KIL. Jeg har hatt veldig troa på opplegget her hele veien.
For det er noe ekstra med å spille for klubben han har vokst opp i og med
– Jo eldre jeg blir, desto mer har jeg lyst til å lykkes med KIL. Det gir meg mer å spille i Eliteserien med KIL enn det gjør for et annet lag.
Med Start sitt tap lørdag, åpner det opp muligheten for at KIL kan snike seg opp bare poenget bak direkte opprykk. Langrekken vet godt hva det vil bety. Sist gang KIL tok steget opp i det gjeveste selskapet i Norge i 2009 sto han sammen med KIL-supporterne.
– Det var veldig kult den gangen, og jeg håper at det blir en realitet igjen.
Debuterte som 16-åring
Da han var yngre var han på Gjemselund hver kamp og så KIL spille. På fritiden løp han rundt med KIL-drakt mens han sparket fotball med venner. Gjennom årene med både treninger, fritid og kamper har det blitt en del timer for Langrekken på Gjemselund.
Allerede som 16-åring fikk han sin debut i 2015 under Luis Pimentas ledelse.
– Jeg var veldig ung og på den tiden følte jeg at jeg akkurat hadde tatt steget opp i juniorfotballen. Så det gikk veldig fort fra å spille litt juniorfotball til å spille i KIL 2 og plutselig få muligheten med A-laget, sier han og fortsetter:
– Det var veldig surrealistisk. Et halvt år tenkte jeg ikke at jeg var i nærheten, og strengt tatt var jeg egentlig ikke det heller. Det var nok bare Pimenta som var litt snill, tenker jeg. Det var en helt merkelig opplevelse.
«Er det verdt det?»
Året etter begynte han å slite litt med skader, og med kyssesyken tok det litt tid før han kom inn i rytmen igjen. At skader har holdt Langrekken utenfor banen har vært en gjenganger, og flere av dem har det vært i lengre tid.
– Det har vært veldig frustrerende, i hvert fall når det er ting man ikke får gjort så mye med. Litt uflaks, men kanskje litt udyktighet også.
Med antallet ganger han har vært borte fra banen legger han ikke skjul på at det har vært tanker om å gi seg.
– Det har vært perioder hvor man tenker, «er det verdt det?» og «skal man gidde å holde på lenger?»
Men hver gang han har fått tid til å reflektere litt med seg selv, har det endt med at han har hatt lyst til å fortsette.
– Det har noen ganger vært vanskelig å holde motivasjonen oppe, men jeg har alltid prøvd å komme tilbake fra skader enda bedre enn sist gang. Så jeg har alltid prøvd å bruke det til noe positivt.
Blitt lagets potet
Denne gangen har det vært en litt mer uvanlig skade som har holdt han tilbake. I kampen mot Stabæk fikk han et brudd i kinnbenet. Etter litt tid fikk han lov til å spille med maske.
– Det var spesielt uvant i starten, men nå har jeg blitt mer vane med det, så vi får se hvor lenge jeg må bruke den.
– Det blir ikke en fast greie?
– Nei, det gjør det nok ikke, med mindre det skjer noe ekstremt.
Mot Start var han tilbake igjen på scoringslisten som spiss med masken. Onsdag kom han inn som midtstopper mot KFUM Oslo i cupen. Det har blitt en rekke forskjellige posisjoner for Langrekken den siste tiden.
– Jeg har aldri hatt den egenskapen før, men det har blitt sånn de siste årene.
Kongsvinger-gutten har bare lyst til at det skal gå riktig vei for hans KIL, og uansett hvor han skulle bli kalt opp til søndagens kamp, så er han klar.
– Jeg er fornøyd når jeg spiller og vil spille så mye som mulig, og hjelpe laget så mye som mulig. Så er det da opp til treneren hva han tenker og sånn. Så hvis han vil bruke meg, så er jeg klar til å stille opp for laget, et hundre prosent.
KIL – Egersund klokken 17:00
