Det gror godt på Brandval!
Både banen og miljøet er i toppklasse, men ingen av delene kommer av seg selv.
Mitt Kongsvinger fikk nyss om dugnad og dukket opp uanmeldt på Brandval stadion for å få svar på et par spørsmål.
Hva gjør man egentlig for å få distriktets beste gressbane?
Hvordan kan egentlig et lite sted som Brandval egentlig stable på plass et eget fotball-lag år etter år?
Svaret på det første spørsmålet er egentlig det enkleste. I hvert fall å forklare, men kanskje ikke å gjennomføre.
Kunstgress blir aldri like bra som ei god gressbane
– Ei god gressbane er det beste som finnes, men det kreves veldig mye arbeid for å holde banen vår i så god stand. Den jobben er det i all hovedsak banemester Ole Jonny Løvberget som gjør. Han har et enormt antall timer her med gjødsling, klipping, pirking og merking. Det er vi som spiller fotball her ham evig takknemlig for. Den jobben A-lagsgutta gjør med raking før seriestart blir egentlig bare for en dråpe i havet å regne, men det må gjøres det også, så det blir nok en runde til før banen er klar til å testes ut med fotballsko, forteller Arild Bjerke.
Over 30 på trening
Det er ingen som vil høre snakk om noe annet enn at banen skal være klar og god til seriestart. Først går turen til bortekamp mot Vinger FK. Det kan fort bli et spennende og velspilt oppgjør mellom siste års nummer en og to i den lokale ligaen. I andre serierunde er det debut på hjemmebane – da kommer Odal 2 på besøk. Her har nok Brandvalgutta en liten fordel. Fra og med påskeuka trener de på gress ute. De fleste andre lag i distriktet trener mest på kunstgress
Banemester Ole Jonny Løvberget har et enormt antall timer her med gjødsling, klipping, pirking og merking. Det er vi som spiller fotball her ham evig takknemlig for.
Om vinteren trener også på plast. Om vinteren er Brandval på plass inne i Kongsvingerhallen. En gang i uka samles en stor gjeng for å spille fotball og ha det moro.
Treninga er bare moro, men på kamp da gjelder det!
– Vi har vel knapt nok vært under 20 stykker på trening i vinter. Noen ganger har vi faktisk vært over 30. Det er kjempemoro at så mange vil være med. Hos oss er alle velkomne både på trening og kamp, og ingen får kjeft om de nedprioriterer fotball for å gå på kino med dama. Det er det seriøsitetsnivået vi er på – fotball er ikke førsteprioritet for noen av oss, men veldig moro er det likevel, fortsetter Bjerke.
Dog legger han ikke skjul på at når man står der på banen med drakta på da gjelder det å gå for seier:
– Sånn må det være. Fotball er kamp og konkurranse og når vi står der med nummer på ryggen er det viktig å kjempe for tre poeng!
Flere nye ungdommer
Noen lokale lag har måttet gi opp grunnet mangel på mannskap. Andre bruker mye tid og ressurser på å hente til seg gode spillere. På Brandval har de et jevnt tilsig med nye, og spesielt moro synes de det er at det i år har dukket opp en god del gutter på mellom 16 og 18 år. Flere av dem har tidligere spilt for Brane og KIL og noen har også hatt et opphold fra fotballen noen år. Tom Stian Tangen (17), Timian Melby Eriksen (16) og Isak Tronbøl Årnes (16) er noen av unggutta. De storkoser seg med Brandvalgjengen.
– Det er et skikkelig godt miljø både sosialt og treningsmessig. Vi har det kjempemorsomt sammen med de voksne kara. Noen er godt over 40 og nærmer seg 50, men vi kjenner at de trøkker til uansett – de trekker seg på ingen måte i duellene selv om vi er litt yngre. Det er jo sånn vi vil ha det, forteller Tom Stian.
Sammen med rutinerte karer som Tage Westli Nilsen og Ronny Wilberg skal nok nykommerne bidra til at Brandval blir vanskelige å hamle opp med i år også
– Vi gleder oss jo også veldig til å få spille kamper på den flotte bana? Kanskje får vi komme utpå og trene litt etter at vi har raket ferdig også? Timian og Isak er i så fall veldig klare.
Serieåpning i 6. divisjon avdeling 7: Onsdag 30. april kl. 20.00 Vinger – Brandval på Gjemselund
