«Er det egentlig noe poeng å rykke opp i eliteserien?»
Det er 16 år siden Kongsvinger sist rykket opp til øverste nivå i norsk fotball. Året i eliteserien var kort fortalt slik: Mange trenere, få poeng og en økonomisk bakrus. Et kinderegg som ga et klink nedrykk.
De tørre tall fra 2010 forteller følgende: På 30 kamper ble det scoret 30 mål og sluppet inn 57 feil vei. Det ble sanket inn 20 poeng etter 4 seire, 8 uavgjort og 18 tap. Kun etter 8 av 30 runder var KIL over nedrykksstreken, og bare en gang var de på en trygg 13. plass.
Så det er vel ikke noe stort poeng å trakte etter en plass blant Norges 16 beste lag?
De som mener «nei, absolutt ikke», kan gjerne slutte å lese her. Hvis de da ikke ønsker å se hvorfor jeg jeg mener: «jo, absolutt».
Storm og solskinn
Det har rent mye vann forbi Gjemselund siden 2010. Akkurat som det har skjedd store forandringer, om ikke visuelt, innenfor de fire veggene på klubbhuset.
- Klubben har i dag et stødig økonomisk fundament. Siden 2013 har KIL vært i grønn sone hos NFF.
- De siste årene er den sportslige satsingen utvidet, utviklet og profesjonalisert. Lite overlates tilfeldighetene.
- Særlig de to siste årene har de vært dyktige – og en smule heldige – når de har hentet spillere til Gjemselund.
Espen Nystuen er den sterke mannen i klubben, både som daglig leder og sportslig leder. Han har en målrettet visjon om hvordan klubben skal driftes på de fleste områder. Han er klar og tydelig i meldingene og kan sikkert oppfattes som både autoritær og arrogant.
I snart 13 år har han styrt skuta i storm og solskinn. De vil helst ikke snakke om det, men allerede lørdag kveld, eller om en uke, kan skipper Nystuen og mannskapet legge til en kai klubben forlot høsten 2010 temmelig skakkjørte og pengelense:
Der hvor det er reservert 16 plasser til de som hører hjemme i det ypperste selskapet.
Har lært av feil
I flere sesonger på rad var treneransettelsene ikke egnet til å imponere. I tur og orden forsvant Hans-Erik Eriksen, Vitor Gazimba og Mika Lehkosuo ut stadionporten i årene 2017-2020. Det er lov å gjøre feil, spesielt når du lærer av dem.
Nå er Johan Wennberg (34) inne i sin tredje sesong som hovedtrener. Svensken er ikke høyrøstet, men er tindrende klar på hvilken type fotball han vil at laget hans skal spille. Det er selvsagt også etter Nystuens smak. Han liker å ha en finger med i spillet på mye, 43-åringen som vokste opp i Lia.
Hvor mange andre daglige ledere i norsk toppfotball er ute på feltet og tar ansvaret for drillingen av defensive dødballer på den siste økta før kamp?
Garantert ingen. Noen vil sikkert hevde at Nystuen blander seg opp i mer enn han burde, men hvis det fungerer for alle parter, er det lite å henge seg opp i.
Polsk påvirkning
En av de mer usynlige nysigneringene, som skal ha sin del av æren for at klubben stadig er i sportslig utvikling, er Kaz Sokolowski. Polakken har lang fartstid i fotballen, både i Norge og i utlandet. 62-åringen har blant annet vært innom Brann og Vålerenga og var på Gjemselund i 2017 og 2018.
Nå er han en viktig støttespiller for Wennberg og de andre trenerne i klubben. Svensken fortalte Mitt Kongsvinger i vår at han hadde lært utrolig mye av den rutinerte ringreven. Sokolowskis retur til Gjemselund er et eksempel på hvordan klubben har utviklet sin totale sportslige kompetanse over flere år.
Nede på Gjemselund snakkes det om neste kamp og ingen tør å nevne ordet opprykk, i hvert fall ikke utad. Skulle det skje, noe jeg tror er særs sannsynlig, vil rødtrøyene stå stødig og godt forberedt i gjensynet med eliteserien.
HamKam og KFUM
Klubben må fortsette å utvikle seg dag for dag, uke for uke, måned for måned. De trenger flere kvalitetsspillere, ikke minst når toppscorer Lucas Ravn-Haren blir Vålerenga-gutt etter nyttår.
At det blir en gjentagelse av den lite flatterende historien fra 2010 har jeg liten tro på. HamKam, Kristiansund og KFUM er tre ferske eksempler på at det er mulig å slå fra seg mot de mer ressurssterke klubbene etter et opprykk.
Kan dem, kan KIL!
I beste fall blir det opprykksfest lørdag kveld. I verste fall må sjampisen forbli på kjølerommet en uke til.
Uansett, ferden til norsk fotballs hovedscene er nær! Der venter Bodø/Glimt, Viking, Brann, Vålerenga og Rosenborg.
