Fikk rallysporten tilbake på veien

I ti år var det bom stopp. Lokale motorsportentusiaster, godt hjulpet av Kongsvinger-politiet, ville det annerledes.

I 1972 innførte daværende samferdselsminister Reiulf Steen (Ap) et regelverk for arrangement av rally som gjorde det så å si umulig og utøve sporten her i landet.

– En ulykke i målområdet i Rally Norge i 1970 hadde fått fart på debatten som førte til forbudet, sier Tor Solbergseter, mangeårig arrangør av Rally Finnskog.

En rallybil i høy hastighet kjørte rett inn i en parkert publikumsbil i målområdet på en etappe i Rally Norge. Ingen kom til skade, men bildene fra ulykken havnet på forsiden til en av tabloidavisene uka etter.

– Bildene ble tatt av en fotograf fra Dagbladet og på mandag var det på forsiden med overskriften: «Her er bildene TV ikke viste», forklarer Tor.

En komite ble nedsatt for å utrede rallysportens fremtid i Norge. I utgangspunktet var komiteen positiv til rally, men samferdselsminister Reiulf Steen ville det annerledes og innførte regler som gjorde det så å si praktisk umulig å arrangere løp.

Motorsportmiljøet fant løsninger

Men selv om det å gjennomføre rally her til lands var nesten umulig, så ble det kjørt bil.

– Mange i rallymiljøet deltok på løp i Sverige, mens andre slik som jeg og bror Egil, kjørte PO-løp i Norge de neste årene. Og det ble også arrangert nattbakkeløp.

PO står for pålitelighets- og orienteringsløp, der man skal kjøre til et oppgitt punkt på en angitt rute, eller ta seg til punktet via en kortest mulig rute.

– Det er ikke til å legge skjul på at det etter hvert gikk fort på en del av disse løpene,forklarer Tor.

God hjelp av det lokale politiet

Samtidig var det noen i KNA Kongsvinger som satte i gang med å se på hvilke muligheter som fantes for å kunne arrangere rallyløp. Og i 1980 ble en komite nedsatt i den lokale motorsportklubben.

– Sportskomiteen i KNA Kongsvinger hvor jeg var leder, og som også bestod av Erling Hagen, min bror Egil Solbergseter og Clas Kristensen, begynte å jobbe med mulighetene for et rally i 1980, forteller Tor og fortsetter:

– Vi lagde et opplegg for et rallyløp inne på Varaldskogen og tok det med til Bjørn Uggerud og Hans Otto Bjørnstadhaugen ved politikammeret på Kongsvinger og bad om hjelp for hvordan vi kunne løse det juridisk.

Og på politikammeret i Kongsvinger var det hjelp å få. Etter å ha saumfart lovverket fant man et smutthull.

– Det viste seg at politimesteren i en bykommune selv kunne avgjøre om et rallyløp skulle få gjennomføres, så lenge løpet ble arrangert innenfor bykommunen. Så der var vi heldige som hadde Varaldskogen i Kongsvinger, forklarer Tor.

Følges i hele Europa

Et av forslagene politiet i Kongsvinger bidro med, og som senere har blitt eksportert til rallyløp i hele Europa, er faste serviceplasser og faste kjøretider mellom etappene.

– Det var en del «stølle-kjøring» mellom etappene før forbudet kom i 1972, og med det nye regelverket fikk vi en slutt på det, forklarer Tor.

Før KNA Kongsvinger kunne arrangere det første løpet, så ble jorder og idrettsplasser brøytet for å være serviceplasser mellom etappene.

– Det viste seg å fungere utrolig bra og brukes den dag i dag, sier Tor.

Hemmelig

Den 6. mars 1982 skulle første løp kjøres, men i hemmelighet. Man ønsket ikke publikum på etappene og i regelverket stod det at myndighetene ville følge gjennomføringen av løpet tett.

– Vi merket aldri noe til myndighetene på Varaldskogen, utover det gode samarbeidet vi hadde med politiet da, sier Tor og legger til:

– Men det er klart at vi var veldig bevisste på å bevise for myndighetene at dette ville gå bra.

Det aller første løpet ble lagt til Østre- og Vestre Varaldskogveg på Varaldskogen og tilbake igjen. Løypa var delt opp i hele ni etapper.

Det var en del «stølle-kjøring» mellom etappene før forbudet kom i 1972

– Det var helt bevisst, vi tenkte hele tiden på at vi skulle bli større og at rallyet etter hvert ville trenge flere funksjonærer. Så ved å legge så mange etapper inn på Varaldskogen, som senere er kjørt som en etappe, så fikk vi muligheten til å trene opp mange funksjonærer, forklarer Tor.

Mange av de aktive i KNA Kongsvinger på denne tiden deltok også som funksjonærer ved rallyløp i Sverige for å få erfaring og kunnskap til å arrangere løp i Norge. Og det gode samarbeidet som er mellom norske og svenske motorsportforeninger ble etablert.

– Vi hadde også med oss svenske arrangører i Rally Finnskog på funksjonær-siden etter hvert og det la grunnlaget for et godt samarbeid mellom motorklubbene på begge sider av grensen som vi har den dag i dag, forklarer Tor.

Som et gammelt ektepar

Erling Hagen og Tor Solbergseter var i mange år veldig sentrale i Rally Finnskog og Tor beskriver at samarbeidet dem imellom ofte kunne minne om et gammelt ektepar.

– Vi var uenige, men vi var aldri uenige om hvor vi ville og hva som var målet for jobben vi la ned. Jeg var gassen og Erling den fornuftige som trykket på bremsen når han syntes jeg klemte på for fort, mimrer Tor.

I flere år la duoen ned mange hundre timer i dugnadsarbeid.

– Vi jobbet mye og hadde nok på det meste 600 timer hver i året i arbeidstimer i forbindelse med løpet. Du må huske at dette var før dataalderen og alt av trykksaker ble stort sett håndskrevet og kopiert opp. Jeg husker ett år at Erling satt med en håndskrevet liste på over 1000 frivillige som skulle delta. Der stod det ikke bare hva dem skulle gjøre, men også når og hvor på minuttet.

Dugnad

Etter hvert vokste rallyet og allerede i 1984 var etapper i Grue med i løpet og for mange lokalsamfunn, frivillige lag og foreninger ble rallyet en viktig inntektskilde.

– Vi fikk hjelp av lag og foreninger helt fra Vestmarka i sør og til Flisa i nord. De bistod med alt fra å dirigere trafikken til å ha kiosksalg, billettsalg og tidskontroller. Inntektene ble delt med foreningene. I bygda Løvhaugen som har vært med i mange år, og som fortsatt er en etappe som kjøres, stiller det vel i dag flere frivillige enn det bor der, tenker jeg, sier Tor og tenker seg om litt før han fortsetter:

Litt av en reise

– Det har vært en helt utrolig reise og jeg må rose alle de hundrevis som jeg har mast på selv og som har stilt opp år etter år på Finnskogen. Nå sliter jeg på tredje generasjonen frivillige som er med på etappen jeg er etappesjef for. Helt fantastisk, avslutter Tor Solbergseter.

Rally Finnskog fortsatte å vokse i deltaker- og publikumsinteresse utover 1980-tallet og i 1989 ble løpet en del av West Euro Cup. I 1990 fikk løpet EM-status som det første løpet i Norge. Som følge av dette skiftet også løpet navn til Rally Finnskog Norway i 1992.