Hesten ble feilaktig dømt i dopingsak
Det er over 50 år siden Trond Erik Hagen startet med travsport. En dramatisk dopingsak da han var 22 år, formet resten av karrieren.
Det er varmt i været, og solen skinner ned på den idylliske gården, hvor Trond Erik Hagen holder til. Her bor han med sin kone, May Brith Hagen. To hester koser seg i sola, og Trond sitter på verandaen. Han er rask til å by på både kaffe og kaker.
Inni huset er det tydelig at Trond og May har levd et langt liv sammen. Bilder av barn og barnebarn, og minner fra livet de har delt sammen. På noen vegger henger bilder av hester og trofeer på hyller. Det har blitt flere høydepunkter i løpet av de 50 årene han har brukt på travsporten.
Men karrieren til Trond startet ikke på et enkelt vis, da han plutselig befant seg midt i en dopingsak, i en alder av 22.
Sampo treskere og Bobby Charlton
Trond har alltid vært interessert i hest. Han mimrer tilbake til da bestefaren hadde en hest, det husker han godt. Men karrieren startet ikke før i 1973, da kan begynte å drive med hestene hos Jan Kaknes. Da fikk han hjelpe til med hestene.
Sammen kjøpte de en hest, men navnevalget var ikke enkelt.
– Oppdretteren ville at den skulle hete Lerud Sampo, etter Sampo-treskeren, eller Lerud Bobby, etter Bobby Charlton, sier Trond og smiler.
Ingen av disse navnene ble godkjent, så da var løsningen lett. Jan hadde en hest som het Lerud Jan, så da ble den nye hesten kalt Lerud Trond.
– Ja, da hadde vi Lerud Jan og Lerud Trond, sier Trond og ler.
Da Lerud Trond ble fire år gammel, kjøpte Trond ut Jan, og sto da som eier alene på hesten. I 1979 var karrieren i full sving.
23. mai skulle travhesten starte på Bjerke travbane. Da gikk Lerud Trond av med seieren.
Etter løpet blir hesten plukket ut i dopingprøve. Disse blir trukket tilfeldig, og det var første gang Trond hadde opplevd å få hesten sin trukket til en slik prøve.
– Jeg tenkte at dette var helt vanlig. Det skulle ta tre uker før de fikk svar på prøven. Hørte jeg ingenting, så var alt i orden, forteller han.
Føltes som et kryssforhør
Det ble flere starter etter løpet i mai. 25. juli ble Trond oppringt av Bjerke travbane. Han hevder han ble fortalt at det var noe feil med starterklæringen på hesten, og at han måtte komme til Bjerke for å få løst opp i situasjonen.
Han dro da til Bjerke sammen med May Brith, og de gikk in i kontorene til Det Norske Travselskap. Der satt to dommere fra Bjerke.
– Jeg husker samtalen godt. De sa: Du vet vel hvorfor vi har kalt deg inn? Men det gjorde jeg jo ikke.
Da kom det frem at Lerud Trond hadde testet positivt i dopingprøven. Hjertet til Trond sank, og han ble helt satt ut. Han kunne ikke forstå hva som hadde skjedd. Videre følger det Trond beskriver som et kryssforhør. Han sier han og May Brith satt der i tre og en halv time. Han husker at rommet var veldig varmt.
Trond forteller at han følte seg redd, og ikke visste hva han skulle gjøre. Han ba dommeren undersøke saken nærmere, noe han sier de tok han i hånda på.
Fikk høre sin dom over radioen
Tiden etter var vanskelig. Trond forteller at han var helt ifra seg. En uke etter møtet på Bjerke, ble han ropt på av faren sin. På radiosporten snakkes det om en dopingsak på Bjerkebanen.
– Da fikk jeg høre hvilken dom jeg hadde fått, sier Trond.
Det er tydelig at det fortsatt er noe som preger han. Mens han forteller, kommer følelsene frem.
– Jeg var bare 22 år den gangen, og jeg hadde aldri puttet noe i hesten for at den skulle bli dopet, sier han.
Faren til Trond prøvde å ringe ulike medier for å stopp publiseringen av saken, men lykkes ikke. Dagen etter sto saken i flere medier, som i VG, Dagbladet og Arbeiderbladet.
To dager etter at nyheten kom på radiosporten, kom det brev fra Det Norske Travselskap. Straffen var nådeløs. Utestengt i ti år, på alle travbaner. Han fikk ikke vise seg på travbanen, eller melde hester til løp. Trond måtte også tilbakebetale førstepremien han vant på 5000 kroner, som han sier er tilnærmet 20.000 kroner i dag.
Håpløs situasjon
Det ble mye frem og tilbake. Trond var i kontakt med daværende nestformann i Det Norske Travselskap. Da opplevde Trond at han ble hørt, og at nestformannen skulle ta opp situasjonen under neste møtet. Da Trond ringte for å høre hvordan møtet gikk, hadde nestformannen snudd og ment at situasjonen var håndtert korrekt. Trond fikk da kjenne på enda en skuffelse.
En advokat ble så involvert. Han mente at Trond sto ovenfor en skikkelig æreskrenkelse, med at saken kom ut i media før Trond fikk beskjed. En sak ble opprettet og sendt til Oslos Forliksråd. Trond hever at Det Norske Travselskap møtte opp med flere regjeringsadvokater. Han opplevde at de plukket saken hans i småbiter.
– Etter det syntes jeg at advokaten ble mindre og mindre interessert i saken. Etter en stund fikk jeg beskjed om at det skulle settes en ny advokat på saken. Da rant det ut i sand alt sammen.
Det så mørkt ut for Trond, og han følte at situasjonen var håpløs. Så blir han kontaktet i forbindelse med at det skal gjøres en test på foret Trond brukte på Lerud Trond, Jermin. Hingsten ble tilbudt plass, men Trond takket nei da de ikke kom til enighet om hvordan hestens tilværelse skulle bli, mest i forhold til trening.
Gjennomført testing på 30 hester
Foret Jermin ble testet på 30 ulike hester. Når det ble tatt prøver, var det hester som hadde høyere og lavere nivåer enn det Lerud Trond. Det viste seg at det var kakaobønneskallet i foret som gjorde at den slo ut på dopingprøven.
Foret var godkjent av Landbruksdepartementet, og godkjent på hest med 150 gram i døgnet. Da dopingsaken først ble kjent, anmeldte Landbruksdepartementet Trond for dyremishandling. Dette måtte Trond i politiavhør om.
Da det ble bevist at Trond var uskyldig i dopingsaken, fikk han en erstatning på 5000 kroner av Landbrukskjemi AS. Dette dekket førstepremien han måtte tilbakebetale.
Trond fikk aldri noe erstatning av Det Norske Travselskap, og fikk heller ikke førstepremien tilbake.
– Jeg drev å tok amatørlisens som kusk før alt dette skjedde. Men etter opplevelsen, så fikk jeg en sur smak i munnen. Jeg orket ikke tanken, forteller han.
Det ble aldri noe lisens på Trond, og hendelsen påvirket lidenskapen han hadde for sporten.
– Men det påvirket ikke kjærligheten for hestene.
Flere høydepunkter også
Lerud Trond fortsatte å gjøre det bra de kommende sesongene. Men Trond forteller at selv etter det kom frem at foret var grunnen til at dopingtesten slo ut, mente noen folk i miljøet at han hadde dopet hesten. Selv om dette var en påkjenning, så syntes han fortsatt trav er det fineste man kunne drive med.
For årene etter bydde på flere høydepunkter. Han trekker frem hester som Lerud Trond og Solør May. Hvor han har vunnet pokaler, og tatt seiere. Han viser fram en stor pokal. Den vant han for 16 år siden.
– De pengene er brukt opp for lenge siden, sier han og ler.
Nå er Trond 68 år gammel. Han vet ikke hvor lenge han skal drive, men han har da de to hestene som går ute i luftegården på gården. For Trond, så er det å drive med de to hestene, det fineste han vet.
Mitt Kongsvinger tok kontakt med Det Norske Travselskap. De vil ikke gi noen kommentar på grunn av at saken er fra 1979, og ingen av de med kjennskap til saken sitter i DNT i dag.
De legger til at de har forståelse for Trond Hagen sin opplevelse av at det var krevende å stå en slik sak, og er takknemlige for at han fortsatt har travhester den dag i dag.
