– Jeg tror det var bra at vi fikk rolige omgivelser og plass da vi ble foreldre

Oliver Norgren og familien trives i Kongsvinger, og den svenske keeperen ser frem til et nytt år i festningsbyen.

KIL ishockey la aldri skjul på at de var veldig godt fornøyde da de kunngjorde at de signerte den svenske keeperen Oliver Norgren før forrige sesong. Han ble raskt en av de viktigste brikkene i laget. Klubben var også klar på at det fort kunne komme til å bli et år med Norgren til å vokte buret i Kongshallen. Men han og samboeren Femke er fortsatt på plass i Kongsvinger.

– En stor del av grunnen var at vi trivdes så godt her. Så trivdes jeg godt i klubben også, så det føltes riktig å ta et år til. Jeg føler det også er et bra sted å utvikle seg også.

På dagtid jobber Oliver på Skarnes. Med mye reising, kamper og treninger setter familien pris på tiden de har sammen, og de har funnet seg godt til rette i festningsbyen.

Ble foreldre i ny by

– Jeg tror det var bra at vi fikk rolige omgivelser og plass da vi ble foreldre. Når det er en ny by, i et nytt land og for meg et nytt språk, så kjennes det bra å være et sted hvor det er trygge omgivelser, sier Femke.

I et liv som har dreid seg veldig mye om hockey endret det seg like før sesongen satt i gang i fjor. Da gikk de fra to til tre i familien, da de fikk en datter. Det har gitt dem et nytt perspektiv.

– Har man en dårlig dag med hockeyen eller hva som helst og møter hun når jeg kommer hjem, så går det bedre igjen. Da kan man ikke gå rundt og dra ned stemningen.

– Heldigvis tar hun litt fokus vekk fra hockeyen. Så går det ikke helt over styr. Da kommer man på at det finnes andre ting som er viktigere.

– Inntil hun fort også begynner å spille selv?

– Hun trives veldig bra i ishallen, hun er der mange timer, for vi prøver å se kamper både hjemme og borte. I tillegg kan det gjerne være hockey på tv-en hjemme. Så det er en risiko for at hun kan ende opp med å spille hockey ja, sier Femke.

Det er ofte det kan stå på sport på tv-en, og ikke bare hockey. Oliver er Arsenal-supporter, mens Femke har interesse av å se på Formel 1. Men med en ett år gammel datter hjemme, blir det derimot ikke så mye de får med seg av begivenhetene på tv-en.

– Det blir mer at man får med seg starten og slutten. Det meste i mellom går mer til leking eller annet.

Sønn av sin far

Oliver kommer fra en skikkelig hockeyfamilie. Drakta til hans far Jonas henger i taket i CC Amfi på Hamar, og det er nå også hjemmeisen til hans storebror. Det blir dermed mye hockeyprat hjemme med familien også. Der hvor broren ble forward gikk Oliver i fotsporene til sin far og ble keeper.

– Så da ble det noen skudd på deg fra broren din opp gjennom årene?

– Ja, det er sånn når man er yngst pleier jeg å si, sier han med et glimt i øyet.

Oliver er født i Norge, mens hans far voktet buret for Storhamar. De første sju årene tilbrakte han i mjøsbyen, men resten har han bodd i Sverige. Det har satt sine spor. Når vi møter han hjemme er det norsk som praten går i.

– Jeg har mistet litt, så jeg må ta noen svenske ord for å komplimentere, men det er en del som sitter igjen.

Bereist

Han fikk et år i barneskolen før han flyttet på seg til Sala i Sverige hvor foreldrene kommer fra. Allerede som 16-åring flyttet han ut på egen hånd. Da flyttet han til Mora i Dalarna for å gå på hockeygymnas. Videre har han også bodd i Oskarshamn i øst og Kiruna i nord. I tre år dro han tilbake til Dalarna, men da til Borlänge.

Nå er han i sitt andre år i Kongsvinger. Det har blitt mange steder å bo for 24-åringen. Han er spådd til å nå større klubber i ishockeyen, men det er ikke noe som er i tankene til den svenske målvakten.

– Man vil alltid gjøre det så bra som mulig og ta steg hele tiden, men det er ikke noe som jeg har fokus på her og nå.

– Vi er en familie, og trives ikke de, så fungerer det ikke for meg heller.

Tredje eldst

Han er 2001-årgang, men i en ung tropp er han den tredje eldste spilleren i laget. Sean Michael Sunnqvist og Kim André Fremming er de to eneste som er eldre, og de er en god del eldre. At han er en av de mer rutinerte spillerne i en alder av 24 er ikke noe som han legger mye vekt på.

– Man får vel prøve å bidra med det man har lært seg, men samtidig så prøver man bare å være seg selv da.

Som målvakt på et lag som kjemper i bunnen, har han alltid mye å gjøre i kampene og ikke alle kamper blir like morsomme. Selv om redningsprosenten var høy, var det en del pucker å plukke ut av nettet for Norgren.

– Det er en del av jobben. Så det må man bare legge bak seg. De aller fleste ganger klarer man å riste det av seg ganske lett, men inni mellom kan det bygge seg opp en litt frustrasjon.

– Han blir nok mer frustrert på golfbanen enn han gjør på isen. Han har kortere temparement der, legger Femke til litt lattermildt.

Utenom ishallen blir det en del golfrunder på Norgren, men nå syns han det er stas å spille gjeldende kamper igjen. Så langt står derimot KIL ishockey uten poeng. Norgren mener at laget har mer å gå på.

– Vi har hatt den verste starten man kunne hatt. Vi har mer å få ut enn det vi har gjort de første kampene. Samtidig er vi en ung gruppe, og det å kjenne på hva vi må streve etter kan være bra.

– Klarer vi å komme ordentlig sammen så kan vi kjempe med hvem som helst.