Trives best i 220 km/t

Kongsvinger-jenta Ingrid Kristine Sæther (18) er den eneste i kommunen som driver med dragracing – verdens raskeste motorsport.

– Det er ikke så mange som driver med denne sporten, men vi håper på at det skal bli flere, forteller Ingrid Kristine Sæther.

Hun forklarer at hele familien hennes alltid har vært interessert i dragracing, og feriene har ofte bestått av å reise rundt for å se på løp.

– Vår nærmeste bane er på Gardermoen, og helt siden jeg var liten har vi dratt for å se på hvert år. Det har blitt vår familietradisjon hver sommer. Motor, kjøretøy og skruing har alltid vært en del av vår interesse.

Det er ikke noe leketøy, så man skal ha respekt for det man driver med.

Helt siden da har 18-åringen hatt sansen for fart og spenning, men ingen i familien hadde tenkt på å kjøre selv før Ingrid Kristine fikk nyss om at det var mulighet for å teste det ut.

– Den muligheten grep vi, og tok det derfra. Og hele den reisen har gjort at søsteren min også hadde lyst til å begynne å kjøre. Men hun er mer på bil, mens jeg trives best på to hjul.

Pangstart

Før hun tok lisens på lett motorsykkel for om lag to år siden, hadde hun kjørt én konkurranse i junior dragster.

– Når jeg fant ut at bilen jeg hadde lånt kom til å bli utlånt til noen andre, var det bare å gå og titte på en av syklene som klubben hadde hatt stående i noen år. Og den fikk vi faktisk liv i, så da hadde jeg to uker på meg til å lære meg å kjøre motorsykkel. Så det var en pangstart.

Gjennom den påfølgende vinteren hentet hun og familien hjem en ny sykkel, en Suzuki Katana 750.

– Den hadde en 750-motor i seg med helt andre krefter, så det var jo et rimelig greit steg opp fra den jeg hadde brukt tidligere. Og i år oppgraderte vi den til en 1100-motor, for å få litt mer power i sakene. Men det er ikke noe leketøy, så man skal ha respekt for det man driver med.

Tidligere har Ingrid Kristine kjørt 60 fot (cirka 18 meter) på mellom 1.46 og 1.50 sekunder med sin 1100cc motor.

– På 402 meter har jeg kjørt 9.8 sekunder som kjappeste, med cirka 220 km/t. Dette kan variere litt fra drag til drag og hvordan temperatur, syre og feste det er i været og på banen. Men nå, med det nye chassiet (Pro Stock Bike) vil nok de tidene bli enda litt kjappere og farta høyere ettersom det blir mye mindre vekt i sykkelen nå.

Gode resultater

Gjennom sesongen i fjor opplevde hun flere seiere, andreplasser og tredjeplasser i Norge og Sverige.

– Vi fikk blant annet oppleve å vinne 1. plass på Tierp Arena i Sverige. Det var en helt spesiell opplevelse å kunne stå på pallen på arenaen. Det var noe helt eget. Vi tok også sølv i Norgescupen i 2024 og endte med en 4. plass i Europaserien.

Ingrid Kristine forteller at det psykiske har ekstremt stor påvirkning på hvordan man kjører, og for henne har det å være godt forberedt gjort det mulig å lykkes i dragracing-sporten.

– Når du har sett for deg ting 300 ganger i hodet, så sitter det. I stedet for å bare hoppe i det og håpe på det beste.

Gullet glapp

Ingrid Kristine holdt også godt tak i 1. plassen i Europa i år, men på det siste draget for sesongen mistet hun plasseringen til konkurrenten med noen få poeng, og endte med sølv.

– Det var litt surt, og jeg skal innrømme at jeg hadde lyst på gullet selv. Men det får gå fint, for han som tok 1. plassen fra meg er kjæresten min, sier hun og ler.

Etter hun sluttet på VG3 idrettsfag på Øvrebyen i sommer, venter nå militæret.

– Og i det hele så prøver jeg å holde racinga og alle forberedelser i sjakk så vi er klare til start i mai 2026 med en helt ny type motorsykkel (Pro Stock motorsykkel). Det blir utrolig spennende og vil kreve mye mer av oss i teamet, sier Ingrid Kristine og forteller videre:

– Nå går vi over på et helt annet nivå av racinga som krever mye mer, så det har blitt en del henvendelser fra meg til ulike bedrifter og firmaer for å jobbe med å skaffe sponsorer. Nå har vi vært så heldige å få vår første sponsor, og når målet er å nå langt i sporten så er vi helt avhengige av det. Alt koster, og uten sponsorer blir det for mye å ta av egen lomme for at det skal kunne gå.

Hun forteller at dragracing er en idrett med et miljø hvor alle stiller opp og støtter hverandre.

– Alle vi har blitt kjent med på veien har fått oss til å elske sporten enda mer, både i konkurransesesongen og utenom. Og det at vi fikk gått dypere inn i dragracinga er kanskje noe av det beste som har skjedd med oss som en familie. Alle er med og alle trives med det. Racing for oss er ingen hobby, det har blitt en livsstil og noe vi trives med, avslutter Ingrid Kristine.