Tilbake etter skademarerittet
Fem måneder etter korsbånd-operasjonen er Wilhelm Ärlig tilbake i trening på Gjemselund.
Etter en treningskamp i mars mot HamKam fikk Wilhelm Ärlig den tunge beskjeden. Korsbåndet hadde røket, og svensken måtte nok mest sannsynlig se hele sesongen fra sidelinjen.
– Det var tøft, men samtidig var det fint å se at jeg kunne finne formen etter første korsbåndsskaden, så nå visste jeg at det var mulig å komme i form etter den andre også.
Det er nemlig ikke første gangen at han har måttet gå gjennom en slik skade. I oktober 2023 røk korsbåndet i det andre kneet, som gjorde at han måtte være av banen en lang stund. Underveis i opptreningen byttet han beite og kom til KIL i fjor høst.
Inn mot sesongstarten begynte han igjen å finne formen og det så ut som han kunne bli en spennende brikke for KIL-trener Johan Wennberg.
– Jeg skal ikke si at jeg var i min aller beste form i mars, men jeg begynte å treffe saker, så jeg håper at jeg kan begynne å treffe formen i januar neste år.
Fem raske måneder
Etter skaden dro han til Sverige med en gang og fikk operert kneet sitt i april. Å skulle avbryte sesongen før den hadde startet var tungt, forteller han. Samtidig var det lettere denne runden.
– Opplevelsen sist var at fem måneder gikk veldig sakte, men denne gangen har fem måneder gått fort. Jeg tror det kommer i kombinasjon med flere ting. Det har nok hjulpet litt at jeg har vært gjennom en runde, og nå som det har blitt vår og sommer kunne man være ute og været har vært mye bedre.
Korsbåndsskader er noen av skadene som folk bruker lengst tid på å rehabilitere. Men nå, fem måneder etter operasjonen, er han tilbake på Kongsvinger. Mandag var han også med på KIL Toppfotball sine tester med Mapei Sport. Det ga han en god følelse.
– Det kjentes ganske bra. Så får vi se på resultatene av de testene. Kroppen kjentes bra, og ddet var ikke noe smerte i knærne under testen, selv om jeg nok ikke er klar til å bli med på full fotballtrening.
Kanskje på banen i høst?
Det er ingen tvil om at han ser lyst på tiden fremover. Smilet sitter løst hos den svenske spilleren, og bare det å være tilbake på Kongsvinger er noe han har sett frem imot.
– Det er morsomt å være tilbake. Å prate med lagkameratene og se dem til frokost er noe jeg har savnet. Så får man være glad for de små seirene man har. Så kan man pushe her ifra.
– Med tanke på at du er her allerede nå, er det noen mulighet for å se deg på banen allerede i høst?
– Jeg vil ikke skape for mye forventninger eller noe press, så mitt håp og mål er å komme på banen i 2026. Ser man meg på banen før det, får en se på det som en bonus, forteller han ærlig.
Hva han gleder seg mest til, det er det i hvert fall ingen tvil om.
– Den følelsen når man skal gå inn på banen med matchdrakta på. Det er en uslåelig følelse. Det er en følelse jeg lengter etter. Bare det å ta på seg leggskinnene er noe jeg gleder meg til.
– En dag kommer jeg dit, så får vi se når det blir.
