Uenighet – det er farlig det!
Jeg tror det var Nils Arne Eggen som uttalte at enighet er enfold, og uenighet er mangfold. Uansett hvem som sa det, så virker det ikke som om KIL-trener Johan Wennberg er enig i dette utsagnet.
Jeg trodde nesten ikke det jeg fikk høre da jeg ble fortalt at Lars Kristian Krogh Gerson ikke var ønsket med videre av KIL-treneren på grunn av uenigheter og diskusjoner de to har hatt.
Wennberg synes å være mer opptatt av enighet enn av den dynamikken som ulikheter kan bringe. At en spiller som Lars Christian Krogh Gerson, med sin enorme erfaring, blir sett på som brysom på grunn av sine innspill, er både overraskende og bekymringsfullt. Istedenfor å se uenighet som en styrke og en mulighet for utvikling, ser treneren ut til å ha valgt veien mot stillestående enighet. En leder skal kunne håndtere diskusjoner og konstruktiv kritikk.
Utad har Krogh Gerson fremstått som lojal mot Wennberg og særdeles profesjonell. Wennberg var riktignok svært skuffet etter at midtstopperen valgte landslaget foran KILs kvalikkamp mot Lyn, men det kan neppe alene ha vært avgjørende for valget om ikke å tilby ny kontrakt.
Den naturlige kapteinen
Lars Christian Krogh Gerson satte laget foran seg selv da han i innledningen av sesongen spilte med store smerter i akillesen. Til tross for at han leverte svake prestasjoner, og på den måten satte seg selv i et dårlig lys, var ikke skaden noe han skyldte på utad. Det var null sutring da han fikk lite spilletid etter å ha meldt seg spilleklar etter akillesskaden.
At klubbens mest rutinerte spiller har hatt diskusjoner med treneren og luftet sine tanker og meninger, er ikke overraskende når vi retter et blikk tilbake på sesongen 2024. Det skulle bare mangle at en erfaren spiller og så oppegående fyr som Krogh Gerson tok dette ansvaret. Alt annet ville vært merkelig så mye svakt som ble levert fra trenerbenken i fjor.
34-åringen trenger ikke ha kapteinsbindet rundt armen for å være spillernes naturlige kaptein. Overfor Mitt Kongsvinger understreker Krogh Gerson at ting som er blitt tatt opp har alltid vært gjort i beste mening, for laget og for klubben.
KIL Toppfotball falt sammen som et korthus forrige sesong, men berget likevel noe av æren etter å ha hatt griseflaks i siste serierunde – noe som sikret klubben kvalik for tredje året på rad. Men heller ikke i 2025 blir det eliteseriefotball på Gjemselund.
Tror virkelig Wennberg at han kan sette sammen en spillertropp som er hundre prosent enige med han i hvordan fotball skal spilles?
Mye av ansvaret for det hviler på klubbens unge og uerfarne hovedtrener Johan Wennberg (33). Et like stort ansvar hviler også på KIL-sjef Espen Nystuen, som ansatte to assistenttrenere med enda mindre erfaring enn Wennberg. Med et så urutinert trenerteam, skulle en tro de satte pris på å ha sparringpartnere som Krogh Gerson i spillerstallen. Men neida, så lenge Krogh Gerson ikke alltid var enig og utfordret trenerteamet med sine tanker og meninger, så ble han tydeligvis brysom. Men ansettelsen av den rutinerte treneren Kaz Sokołowski rett før jul, kan tyde på at Nystuen har innsett at Wennberg trenger mer rutine rundt seg. Derfor fremstår det som et paradoks at rutinen til Krogh Gerson ikke var ønsket med videre.
Faglig uenigheter og konstruktive tilbakemeldinger er noe dyktige ledere skal takle. Dyktige ledere setter til og med pris på å bli utfordret. De ønsker ikke en gjeng nikkedukker rundt seg.
Uenighetene og diskusjonene som opplagt har vært mellom Wennberg og Krogh Gerson, har ikke kommet offentligheten for øret – før klubben nå sender Kongsvinger-gutten på hodet ut av Gjemselund. Jeg har svært vanskelig for å forstå at mannen med nesten 100 landskamper for Luxembourg og over 200 kamper i Allsvenskan har vært så brysom at han ikke kunne være med videre.
Skal takle uenigheter
Tror virkelig Johan Wennberg at han kan sette sammen en spillertropp som er hundre prosent enige med han i hvordan fotball skal spilles?
Jeg er overrasket over at Wennberg ikke har større takhøyde i møte med spillerne, og er enda mer bekymret for hvordan han håndterer dette. Det får meg til å stille spørsmålet om Johan Wennberg har de lederegenskapene som kreves for å bli en god trener. Det bør både Wennberg og klubben reflektere over.
Det er uten tvil utfordrende å navigere i krevende situasjoner som trener, men når man avviser erfaring og uenigheter, stiller jeg spørsmål om Wennbergs evner til å utvikle både seg selv og laget videre.
Selv de beste lederne gjør feil, men kun dyktige ledere har evnen til å innse feilene. Johan Wennberg har fortsatt muligheten til å plukke opp hansken, ta en prat med Lars Christian Krogh Gerson og se om det er mulig å komme til enighet og en klar rolleforstålse, hvis Wennberg virkelig mener at det er der skoen trykker.
