Bygdeskolene må leve!

Rødt har sammen med resten av flertallet i kommunestyret sørget for at skolestrukturen i Kongsvinger har vært uendret gjennom siste valgperiode. Dette har vært et av de viktigste punktene i samarbeidsplattformen. Det har vært gjentatte forsøk på å foreslå en sentralisering av de offentlige grunnskolene i kommunen, men kommunestyret har konsekvent avvist dette. Derfor er skolene på Austmarka, Brandval og Roverud fortsatt nærskoler for elever i bygdene nord og øst for byen.

Et administrativt-politisk utvalg har nå utarbeidet en plan der det trekkes opp fire ulike alternativer til et framtidig skoletilbud. For de uinnvidde er det ene alternativet å beholde dagens struktur, inkludert ungdomsskole på Austmarka. De øvrige tre alternativene omfatter nedlegging og sammenslåing i ulike varianter. Det mest radikale er å legge ned alle skolene på Austmarka, Brandval og Roverud og kjøre ungene til sentrumsskolene. Alternativet om å kjøre barneskole elevene på Brandval og Austmarka til Roverud faller på sin egen urimelighet.

For den som vil, er det nokså lett å se at hovedbegrunnelsen for de mest radikale alternativene er knyttet til økonomiske innsparinger. Bakteppet er store kostnader på grunn av et økende antall pleietrengende eldre.

Et så sterkt søkelys på sentralisering av grunnskolene vekker stor bekymring på Austmarka, Brandval og Roverud. Folk ser hvordan dette skaper usikkerhet for tilflytting, motivasjon for å stifte familie og vilje til å investere i arbeidsplasser og kulturaktiviteter. Ingen trekkes mot bygder er frarøvet sin viktigste samfunnsinstitusjon. Vi kjenner alle til uroen som sentralisering og nedlegging av skoler skaper og hvordan dette kan påvirke barn i en sårbar alder på en negativ måte.

Men planen peker også, heldigvis, klart på betydningen av levende bygder, noe som for Rødt er en forutsetning for matproduksjon og beredskap, både i fred og krig. Det siste kan være en større trussel enn vi liker å tenke på. Vi må heller ikke glemme kommunens egen visjon om å være «Norges grønne hjerte».

Vi hører om undersøkelser som viser at altfor mange barn i Norge ikke lærer å lese, skrive og regne i løpet av grunnskolen. Situasjonen er så alvorlig at Riksrevisjonen har gitt skoleministeren korreks. Bygdeskolene i Kongsvinger har bedre læringsresultater enn mange andre skoler. Bak det ligger motiverte elever, dyktige lærere og engasjerte foreldre. Deltakelse på foreldremøter og dugnader er høy. Kanskje er det uttrykk for at små skoler ofte skaper tryggere læringsmiljøer enn i store skoler og store klasser? Fordi barn har ulike forutsetninger, burde kommunen bruke de mindre skolene som pedagogiske og miljømessige alternativer istedenfor å rasere dem.

Antydningene til forbedret læringsmiljø og såkalte robuste fagmiljøer kjøper vi ikke, all den stund læringsresultatene på bygdeskolene er bedre enn på andre skoler.

Et annet moment er privatskolene som gjerne popper opp ved sentralisering av det offentlige tilbudet. Det er allerede flere private grunnskoler i Kongsvinger, med totalt 190 elever. Den ene oppsto som følge av at skolen på Lundersæter ble nedlagt, tilsvarende skjer i nabokommunene. Dette er en faktor man ikke har kontroll på, og privatskolene kan fort bli flere når den lokale skolen forsvinner. Privatskoler tapper de offentlige skolene for statlige overføringer og undergraver det offentlige skoletilbudet. Da kan den gevinsten man ser for seg ved å legge ned skoler fort gå opp i spinninga.  

Og vi må ikke glemme at en sentralisering er irreversibel. En nedlagt skole blir ikke gjenåpnet. Den er og blir et spøkelseshus som egner seg dårlig til andre formål enn undervisning og som innbyr til forfall og hærverk. Så vidt vi kan se, inneholder ikke planen noe om etterbruk av nedlagte skolebygninger. I det hele tatt mangler det risikovurderinger i denne planen.

Bygdeskoler er viktige for folk, og de er viktige for Norge. De representerer tilstedeværelse av offentlig myndighet og er et signal om at små samfunn også har en verdi. Land som vil utvikle sin befolkning sørger for at utdanning er tilgjengelig for alle deler av folket. Utdanning har bidratt til å løfte Norge ut av fattigdom og slit. Derfor vil Rødt ha en desentralisert struktur både når det gjelder grunnskole, videregående skole og voksenopplæring på alle nivåer. Bare slik kan utdanning være tilgjengelig for alle.

Rødt mener også at all utdanning og opplæring i Norge er et velferdsgode som skal drives av det offentlige og ikke være butikk for privatpersoner. Samtidig er det lett å forstå at mange griper til private løsninger når det offentlige svikter.

Rødt vil beholde dagens grunnskolestruktur i Kongsvinger med 1-7 trinn på alle barneskoler, slik at grendeskolene opprettholdes som en ressurs i lokalsamfunnet. Rødt vil også bevare ungdomsskolen på Austmarka, fordi den kan være et viktig alternativ til Kongsvinger ungdomsskole.

Bygdeskolene er ikke et problem som må løses, de er en ressurs som må bevares!