Det er på tide å åpne dørene igjen

«Butikkdøden» i mange norske tettsteder og bysentre handler om langt mer enn tomme lokaler og nedtrukne persienner. Gå en tur gjennom mange norske by -og tettstedssentre en sen ettermiddag. Mørke butikkvinduer, «Til leie»-skilt og tomme lokaler preger gatebildet.

Men utfordringen handler om langt mer enn handel. Når butikkvinduene mørklegges og lokalene står tomme måned etter måned, forsvinner ikke bare varer og tjenester. Vi mister møteplasser, aktivitet og noe av den pulsen som gjør sentrum til hjertet i lokalsamfunnet.

Samtidig står vi overfor en annen utfordring: mangel på boliger.

I debatten om boligbygging rettes oppmerksomheten ofte mot nye boligfelt og stadig nye arealer. Men midt i denne diskusjonen overser vi en ressurs som allerede finnes rundt oss. I mange sentrum står både butikklokaler, kontorer og etasjer over næringsbygg ubrukt. Samtidig leter unge, eldre og tilflyttere etter sentrumsnære boliger.

Spørsmålet er derfor enkelt: Hvorfor er det ofte lettere å bygge nytt enn å ta i bruk det vi allerede har?

Før vi bygger ned mer natur og dyrket mark, bør vi i større grad undersøke hvordan eksisterende bygg kan få nytt liv. Et tomt butikklokale kan bli til flere leiligheter. Et tidligere kontorbygg kan omdannes til boliger. En ubrukt etasje over en butikk kan igjen fylles med mennesker og aktivitet.

Dette handler ikke bare om å skaffe flere boliger. Det handler også om å revitalisere sentrum. Flere mennesker som bor sentralt gir liv i gatene, styrker kundegrunnlaget for lokal handel og gjør det mer attraktivt å etablere nye virksomheter. Sentrumsnære boliger gir dessuten kortere avstander til tjenester, kulturtilbud og kollektivtransport.

Selvfølgelig er ikke alle bygg egnet for boligformål. Krav til brannsikkerhet, dagslys, tilgjengelighet og bokvalitet må ivaretas. Men nettopp derfor bør vi spørre om regelverket og saksbehandlingen er godt nok tilpasset behovene vi står overfor. Målet kan ikke være å senke kvaliteten, men å gjøre det enklere å gjennomføre gode transformasjonsprosjekter.

Her har kommunene en viktig rolle. De kan kartlegge tomme og underutnyttede bygg, identifisere hvilke som kan egne seg for ombygging og bidra til samarbeid mellom gårdeiere, utviklere og boligaktører. Vi trenger en mer aktiv politikk for å ta i bruk ressursene som allerede finnes.

Boligpolitikk handler nemlig ikke bare om hvor mange boliger vi bygger. Det handler også om hvor folk skal bo, hvordan tettstedene våre skal utvikles, og hvordan vi forvalter arealene og infrastrukturen vi allerede har investert i. Boligpolitikk, næringspolitikk og sentrumspolitikk henger tett sammen.

Derfor bør spørsmålet ikke bare være hvor neste boligfelt skal ligge. Nye byggefelt kan fortsatt være aktuelt, men før gravemaskinene kjører ut på nye jorder, bør vi spørre om vi har utnyttet bygningsmassen vi allerede har.

For fremtidens boligbygging må ikke ligge på jordene utenfor tettstedene, men i lokalene vi går forbi hver dag med mørke vinduer og «Til leie»-skilt.

Alle kommuner har et slikt sentrum, stort eller smått. Jeg tenker på vårt kommunesenter, Lena på Toten.

Kanskje ligger ikke fremtidens boligområder på nye jorder, men bak de mørke butikkvinduene vi passerer hver dag. Det er på tide å åpne dørene igjen.