Et snevert kommune-syn
Folkevalgte lokalpolitikere bruker med rette mye tid på å jamre over den stadig dårlige kommuneøkonomien. Det er ingen tvil om at det økte antall kommunale oppgaver har gitt kommunene dårligere rammevilkår. Men før det ropes på stadig mer statlig hjelp og støtte, bør i det minste de samme kommunepolitikerne ha vist en evne til også å se etter egne muligheter til å minske sine utgifter. Derfor er det på høy tid at utspillet fra Eidskogs varaordfører Espen Fjeldbu nå settes på dagsorden.
Det var før jul i fjor at veteranen Fjeldbu i eget kommunestyre tok til orde for at organiseringen av de interkommunale IKS-selskapene nå bør revurderes. Fjeldbu som selv har lang erfaring i denne IKS-verdenen mener bestemt at kommunene her med letthet kunne spart millionbeløp bare ved å organiseres virksomhetene annerledes enn i dag.
IKS er fellesbetegnelsen for interkommunale selskap som er opprettet for å ivareta lovpålagte kommunale tjenester. Vi har GIVAS for vann og avløp, det finnes GBI for brann og beredskap og det finnes GIR for renovasjon og avfall. For disse selskapene er eier-kommunene sikret politisk kontroll gjennom et valgt representantskap for hvert selskap, som igjen kontrolleres av et eget valgt styre for hvert av selskapene. Tilsammen en omfattende organisasjon, der det brukes store beløp til honorarer for verv og dekning av møtedeltagelse. En tungrodd og politikertung måte å eie disse selskapene på.
Espen Fjeldbu tar til orde for at det ville vært langt bedre at disse selskapene var styrt av ett felles profesjonelt styre, som også ville evnet å se helhetlig på mange av selskapenes drift. Fjeldbu bør vite hva han snakker om etter mange års erfaring fra alle de tre IKS-ene.
Det er lett å se at større felles-tenking ville kunne gitt helhetlige effektive løsninger. I stedet for at hvert selskap ser på eget behov ville et felles styre kunne sett på muligheter av fellesutnyttelser. I dag kan eksempelvis ett av selskapene investere mye penger på å bygge nye tiltrengte møterom, mens et annet selskap planlegger for det samme kanskje rett i nærheten. Det finnes åpenbart mange områder der en fellestenking ville kunne spart kommunene for store investeringer.
Tankene om å slå mindre kommuner sammen i en større regional kommune dukker jevnlig opp fra ulikt hold. Men dessverre vil slike ideer stoppes raskt der hensynet til egne interesser, egen identitet og historiske aner gjør at slike tanker skytes raskt ned. Derfor bør i det minste alle tanker rundt en organisering av allerede innarbeidede samkjørings-modeller være lettere å diskutere. Om ikke politikerne lar seg styre av utsiktene for egne møtehonorarer burde de være åpne for å diskutere tankene varaordføreren i Eidskog har kommet med.
Politikerne må ikke la seg styre av hensyn til egne møtehonorarer
Det finnes små eksempler på mulighetene. Åsnes og Eidskog har etablert felles løsning for eiendomsskatt. Så vil kanskje andre samarbeidsmuligheter dukke opp av seg selv. Om en ikke skal endre kommunegrensene, finnes det flere felt der et organisert samarbeid synes naturlig. Det er eksempelvis ikke til å forstå hvordan alle kommunene herover skal ha sine egne økonomi-og post-funksjoner, der identiske oppgaver foregår i hvert enkelts rådhus. Sannheten er jo at dette er funksjoner som faktisk kunne ha holdt til hvor som helst og fått utført det samme. Det finnes mange eksmpler på det samme.
Så før neste jammertale om hvor ille den kommunale økonomien er anbefales en grundig sjekk i eget speil og litt vilje til å vise at også kommunene bør se over mulighetene til å drive litt mer rasjonelt og litt mer økonomisk for å ivareta sine oppgaver.
