Jøss, kommunen hadde jo penger
Før jul var alt smalhals i kommunen. Onsdag smilte kommunaldirektøren fra øre til øre. Fra å ha rapportert om et antatt resultat på 11 millioner så sent som senhøstes, fikk kommunestyret onsdag beskjed om at det kommunale resultatet i 2025 endte med et overskudd på 68,3 millioner. Hvordan er det mulig?
Kommunaldirektør Lars A. Uglem innrømmet at kommunale budsjetter er en «krevende øvelse», mens han og økonomisjef Turid Bjerkestrand forsøkte å forklare hvor denne plutselige rikdommen og alle disse millionene kom fra på kort tid.
Flere politikere innrømmet i alle fall utenfor talerstolen at de hadde trøbbel med å skjønne hvordan dette kunne være mulig. Noen tall ga litt mening, og inntrykket av en administrasjon som hadde bedrevet forsiktig budsjettering- og prognosearbeid ble bare forsterket.
I forklaringene kom det fram at jobben med å redusere kommunens utgifter gir noen synlige resultater. Rundt 40 reduserte årsverk merkes selv i en kommune med 2000 ansatte. Også 18,5 millioner i innsparte utgifter på kjøp av varer og tjenester gir pluss i bøkene.
Underlig at kommuneøkonomien kan snus slik på noen få måneder
Men fortsatt er det mer en underlig at bildet av den kommunale økonomien er snudd slik på hodet på bare noen måneder. Det kan ikke være enkelt å bedrive ansvarlig økonomisk politikk i et så skiftende bilde som dette. Bildet politikerne hadde da de vedtok budsjettet for i år var helt annerledes enn den fasiten de fikk seg presentert i kommunestyremøtet onsdag. Det må gi en dårlig følelse.
Selv om alle smilte og var fornøyd med de hyggelige tallene i kommunestyre-salen, er det neppe grunnlag for tro at de kommunale økonomi-utfordringene er over. Kommunen står foran flere krevende og særdeles kostbare investeringer de nærmeste årene, som uansett prognoser tilsier at den økonomiske situasjonen er alt annet enn lystig.
Et nytt sykehjem med 60 plasser er under planlegging og prisen for å ta igjen det tapte i alders- og sykehjems-sektoren er fortsatt høyst usikker. Et nytt krematorium er også besluttet skal bygges. Litt lenger fram må skjebnen til et framtidig Kongsbad besluttes. Flomvoll-bygging og en løsning for Gjemselund står også på den lista. Totalt handler dette om mange hundre millioner kroner som må løses i årene som kommer.
Men på onsdag var det all grunn til å være litt glad og fornøyd, selv om mange av de ansatte som lenge har fått merke sparekniven kanskje lurer litt på hvor den krisen de har fått seg presentert ble av?
Uansett putter Kongsvinger nye 70 millioner inn i sitt disposisjonsfondet. Der står det nå 396 millioner kroner totalt. Det er ikke mange kommuner i dette fattigkommune-landet som kan vise til noe tilsvarende.
