Americana på nært hold
Claudia Scott har fengslet publikum i flere tiår, og torsdag kveld viste hun Kongsvinger at hun fremdeles leverer på høyt nivå.
«De små scener» er nå i gang og til å avslutte den første kvelden var det spellemannsvinner Claudia Scott som entret scenen. Gjennom et helt liv i musikken har den nå 68 år gamle artisten turnert land og strand med sin Americana-musikk.
– Jeg føler meg veldig privilegert som kan gjøre dette her. Jeg får gjøre noe som jeg er glad i også får jeg samtidig se veldig mange steder. Det er oss musikere og kongen som får se de største stedene og de minste krokene i Norge.
At hun er en veteran i musikkbransjen er det liten tvil om, og hun klarer fortsatt å skinne på scenen helt på egen hånd. Låtskrivingen og sangeren Claudia Scott er godt kjent, men kveldens publikum i Lille Pernille, eller Mathesongården om du vil, fikk også for fullt se og høre gitaristen Claudia Scott. Med knivskarpt gitarspill var det ikke et eneste sekund man tenkte at det trengtes noe mer. Verken trommer eller bass var nødvendig for å utfylle konserten.
– Du må bare kline til. Spiller man med et band har man alltid noen å lene deg på, men her har man ikke noen andre å skylde på hvis det går galt.
Publikums applaus var tydelig, og gleden for å spille var klart synlig.
– Du merker med en gang du kommer inn i et rom hvordan publikummet er, og her merket jeg med en gang at det var et hyggelig sted.
Å spille konsert i et historisk bygg på liten scene er noe som passer henne fint.
– Jeg synes egentlig det er de kjekkeste stedene å spille. Man får mer kontakt når folk nærmest sitter oppå hverandre sammenlignet med når publikum sitter tre meter fra scenen. Sånne type scener ser man ofte ikke publikummet, men her så kan man se på folk, og det syns jeg er hyggelig, sier hun og legger til:
– Man kan ha en slags dialog med dem.
Claudia Scott bruker mye av sine tidligere opplevelser og erfaringer som inspirasjon til sangene sine. Det er slik hun forteller om seg selv.
– Jeg er ikke en sånn person som vil være med på en “hjemme-hos” reportasje. Det er ikke min greie, men jeg kan gjøre det gjennom sangene mine. Så liker jeg å snakke litt om låtene i mellom, forteller hva de handler om.
Etter konserten torsdag tok hun seg tid til å prate med flere av kveldens tilhørere. Det er tydelig at folk fortsatt setter pris på musikken hennes, og hun har ingen plan om å slutte med det første.
– Det er en livsstil, ikke sant. Etterhvert blir man vant til det. Det at jeg kan fortsette å gjøre dette her er jeg veldig takknemlig for.
