– Dette handler mer om økonomi enn elevenes beste

Skoleledere og lærere i Kongsvinger advarer mot konsekvensene av å fjerne lærernormen. De frykter større klasser, færre lærere og økte forskjeller mellom kommuner, og reagerer kraftig på kommunedirektørens innstilling, som støtter å flytte ansvaret fra statlig til kommunalt nivå.

– Vi ønsker å bevare lærernormen slik den er i dag, med statlige føringer. Å flytte dette til kommunenivå er vi sterkt imot, sier nestlederen i Skolelederforbundet i Kongsvingerregionen Øystein Skoglund.

Regjeringen har gitt kommunekommisjonen i oppdrag å se på hvordan kommunene kan bli mer effektive

Et av forslagene de presenterte, var å fjerne lærernormen. Løsningen er å gi kommunene større frihet til å fordele ressurser mellom ulike sektorer etter behov. De mener at det å fjerne lærernormen vil gi kommunene mer fleksibilitet til å benytte ressursene sine.

– Kommunene etterlyser større fleksibilitet, men normen vi har i dag er en minstenorm. De har derfor allerede den fleksibiliteten, uten at det går på bekostning av elever ved andre skoler, sier leder i Utdanningsforbundet Kongsvinger Line Lysen.

Kan bli brukt som et sparetiltak

Både Skolelederforbundet og Utdanningsforbundet frykter at fjerning av normen vil bli brukt som et sparetiltak i en presset kommuneøkonomi.

– Vi opplever at dette handler mer om økonomi enn elevenes beste. Det er det som bekymrer oss, sier Lysen.

De tror at fjerning av normen kan føre til større klasser, færre lærerstillinger og mindre tid til hver elev.

– Som skoleleder er jeg bekymret for skolens plikt til å legge til rette for hver enkelt elev. Hvordan blir det for de elevene som har behov for tilpasset opplæring dersom vi får færre lærere? Det bekymrer oss, sier skolelederen.

Forskjeller mellom kommunene

Ifølge både skolelederne og lærernes organisasjoner er det viktig for skolen at det kommer styring fra nasjonalt hold.

– Vi frykter at dette vil føre til kvalitetsforskjeller mellom kommuner som har mye ressurser og kommuner som har mindre ressurser rundt i landet.

Begge understreker at de ikke mangler tillit til kommunen, men mener ansvaret er for viktig til å overlates til lokale prioriteringer alene.

– Skolen har et nasjonalt samfunnsoppdrag. Vi har et nasjonalt oppdrag, og da må også rammene være nasjonale, sier skolelederen.

I en kommune som Kongsvinger, med både små og større skoler, er usikkerheten stor.

– Hvordan vil dette slå ut? Vil små skoler tape, eller vil det gå utover de større? Det er veldig vanskelig å forutsi, sier Skoglund.

De frykter også mer flytting av lærere mellom skoler og mindre forutsigbarhet i planleggingen av skoleåret.

– Kortsiktig tenkning

Begge organisasjonene mener at et slikt tiltak vil få konsekvenser for arbeidet mot utenforskap. De mener lærernormen er et av de viktigste verktøyene i dette arbeidet.

– Mindre lærertetthet betyr mindre tid til å fange opp elever tidlig. Da risikerer vi at flere faller utenfor, sier Lysen.

De peker også på at redusert oppfølging kan ramme særlig sårbare elever hardt.

– Det vil gå utover dem som trenger det mest. Mindre tilrettelegging og mindre tid til hver enkelt elev kan føre til økt utenforskap, sier Skoglund.

Samtidig advares det om at eventuelle innsparinger kan bli dyrere på sikt.

– Dette er kortsiktig tenkning. På lang sikt kan det koste mer dersom flere faller utenfor skole og arbeidsliv, sier de.

Beskjed til politikerne

I dag får politikerne lokalt i formannskapet saken på bordet for første gang. De skal gi innspill til regjeringen på vegne av kommunen

Innstillingen til kommunedirektøren er at han vil foreslå at lærernormen skal fjernes.

«Kongsvinger kommune mener prinsipielt at bemanningsnormer og formelle kompetansekrav er uegnede og unødvendige virkemidler i statens styring av kommunene, og at de bør unngås», står det i sakspapirene til dagens formannskapsmøte.

Dette reagerer de tillitsvalgte på.

– Det er nettopp nasjonale bemanningsnormer og formelle kompetansekrav som sørger for at elevene får kvalifiserte lærere og tilstrekkelig pedagogisk oppfølging.

Begge organisasjonene er tydelige i sin oppfordring til politikerne:

– Stopp en halv. Dette må ikke bli et kommunalt ansvar alene, sier de.