Gåten Aasta Midtbø: Fra rystende giftsak til legepraksis i Kongsvinger

Hun sto i sentrum for en av norgeshistoriens mest rystende og uoppklarte kriminalsaker, tiltalt for en rekke drapsforsøk med arsenikk. Etter rettsoppgjøret i 1964, der ingen ble dømt for forgiftningene, startet lege Aasta Midtbø et nytt liv i Kongsvinger.

Det som i ettertiden har fått navnet «Arsenikkmysteriet på Hamar», preget medier i årevis og skapte betydelig uro blant lokalbefolkningen i Hamar, og bidro til diskusjoner i rettsvesenet og det politiske miljøet. Aviser stilte også det urovekkende spørsmålet om en mulig giftmorder kunne ha gått fri. Nylig ble saken igjen aktualisert gjennom en podkastserie fra NRK, som i tre episoder går gjennom hendelsesforløpet, rettssaken og de mange ubesvarte spørsmålene. At saken fortsatt engasjerer, skyldes ikke bare dramatikken, men også nettopp det uavklarte: at sterke mistanker og alvorlige hendelser aldri ble fulgt av en endelig rettslig konklusjon.

For lokalbefolkningen i Kongsvinger fremsto den respekterte legen som en gåtefull skikkelse, en person med en dramatisk og uavklart forhistorie.

Den dramatiske historien startet for alvor da Aaste Midtbø kom til Hamar i 1954 og møtte overlege Christian Voss. Det som i utgangspunktet var en faglig relasjon, utviklet seg til romanse og over tid til en alvorlig konflikt, der Voss allerede i 1958 anmeldte henne for omfattende telefonsjikane og uønsket kontakt – forhold som senere skulle få stor betydning i hvordan saken ble forstått.

Sporet til Arvika

I 1963 tok saken en dramatisk og farlig vending da flere personer i kretsen rundt Voss ble akutt syke etter å ha drukket portvin og whisky. Analyser som senere ble gjennomført, påviste arsenikk i det som ble omtalt som potensielt dødelige doser.

Et sentralt spor i etterforskningen ledet politiet over grensen til Arvika. Her ble det avdekket at Midtbø hadde vært innom et apotek, og en kvittering derfra ble funnet blant hennes eiendeler. Dette ble av påtalemyndigheten fremhevet som et viktig indisium, fordi det kunne indikere tilgang til arsenikk, selv om det ikke dokumenterte selve handlingen.

Avisoppslag og senere gjennomganger viser også hvordan etterforskningen var preget av usikkerhet rundt bevisene, blant annet knyttet til håndtering av gjenstander og manglende tekniske spor som kunne knytte en bestemt person direkte til forgiftningene.

Da politiet pågrep Midtbø nyttårsaften 1963, ble det gjort beslag som vakte stor oppmerksomhet. I legevesken hennes lå det en ladd pistol. Samtidig ble det gjennomført undersøkelser av hennes bolig med tanke på å finne giftstoffer, men det finnes i dag ikke åpne kilder som entydig dokumenterer funn av arsenikk hos henne.

Frifinnelsen og «forvisningen»

Rettssaken i 1964 ble en av de mest omtalte, med stort medieoppbud og betydelig offentlig interesse. Midtbø var tiltalt for flere tilfeller av forgiftning, men til tross for tekniske funn og et omfattende konfliktbilde, maktet ikke påtalemyndigheten å føre tilstrekkelige direkte bevis for at hun faktisk hadde tilsatt arsenikken. Den profilerte høyesterettsadvokaten Alf Nordhus gjorde en sentral innsats i å utfordre bevisene og peke på svakheter i etterforskningen.

Det endte med at juryen frifant Midtbø for de mest alvorlige punktene i tiltalen, men hun ble funnet skyldig i telefonplaging. Samtidig illustrerer saken et rettssystem i spenning: fagdommerne ønsket strengere reaksjoner, mens juryens vurdering av skyldspørsmålet ble avgjørende.

Samtidig var saken så betent at den også ble løftet til politisk nivå. I 1964-65 ble det stilt spørsmål i Stortinget om hvorvidt det burde iverksettes tiltak for tvangsinnleggelse av Midtbø, noe som viser hvor alvorlig myndighetene vurderte situasjonen, selv etter at straffesaken ikke førte til domfellelse for de mest alvorlige punktene.

Samtidig splittet saken befolkningen i Hamar. Både Midtbø og overlege Voss var populære leger, og begge hadde stor støtte.

Den ukjente morder» etter at Aaste Midtbø ble frikjent i giftsaken.«/>

I NRK-podkasten kommer det frem at det ble inngått et forlik som innebar at hun skulle forlate Hamar, og at videre tiltak ble frafalt. Samtidige beskrivelser tyder på at dette var en uvanlig løsning i en sak der rettslige, medisinske og samfunnsmessige hensyn sto mot hverandre. Saken endte til slutt med behandling i Høyesterett, særlig knyttet til spørsmål om tilregnelighet og videre tiltak, før en frikjent Midtbø la Hamar bak seg.

Livet i Kongsvinger

Det var etter denne perioden at Midtbø kom til Kongsvinger. Her etablerte hun seg og fikk jobb på Kongsvinger sykehus som røntgenlege, en rolle hun ifølge tilgjengelige opplysninger beholdt gjennom mange år, frem til hun gikk av med pensjon.

I NRK-serien blir gynekolog Erik Hovland intervjuet. Han var både nabo og kollega med Midtbø. Hovland, som i dag er 91 år gammel, beskriver henne som en hyggelig person og oppfattet Midtbø som faglig sterk, effektiv og presis i sitt arbeid.

Røntgenfaget, som handler om å tolke medisinske bilder og avdekke det som ikke er synlig for det blotte øye, sto i sterk kontrast til saken hun selv var en del av – en sak der nettopp mangel på entydige bevis ble avgjørende.

Mens riksmediene og senere forfattere fortsatte å stille spørsmålet om en mulig gjerningsperson hadde gått fri, fremsto Aasta Midtbø i Kongsvinger som en lege som utførte sitt arbeid og var en naturlig del av hverdagen ved sykehuset.

Døde som 90-åring

Aasta Midtbø praktiserte som lege ved Kongsvinger sykehus helt frem til hun trakk seg tilbake fra yrkeslivet. Senere flyttet hun til Eina, der hun tilbrakte sine siste år sammen med sin tvillingsøster Margrethe.

Da hun døde 90 år gammel 23. november i 2000, er det mye som tyder på at hun tok med seg svarene på spørsmål om hvem som stod bak arsenikken, hvordan giften faktisk ble tilført, og hvilken rolle hun selv eventuelt hadde.

For mange i Kongsvinger står Aasta Midtbø igjen som mer enn en person i en kriminalhistorie. Hun er også en del av Kongsvinger sykehus sin egen historie – en lege som levde og arbeidet her i mange år. Samtidig er hun for alltid knyttet til et av Norges mest gåtefulle kriminalmysterier.

Kilder

• Meyer, Lars (2003): Arsenikkmysteriet på Hamar. Tidsskrift for Den norske legeforening.
• Jarlsbo, Rønnaug (2017): Arsenikk-mysteriet som rystet Hamar på 1960-tallet er fortsatt en uløst gåte. Dagbladet.
• Stortinget (1964–1965): Spørsmål om tiltak for tvangsinnleggelse etter straffesaken mot Aasta Midtbø.
• Nasjonalbiblioteket: Den ukjente morder av Michael Grundt Spang (1965).
• NRK (2020-tallet): Podkastserie om Arsenikkmysteriet på Hamar.
• Østlendingen (2000): Reportasje om Arsenikkmysteriet («Går en giftmorder fortsatt blant oss?»).