Hogst i Kongsvinger sentral i Økokrim-sak
En hogst ved Møkeråsen i Kongsvinger er blant fire konkrete tilfeller som har ført til at Økokrim har ilagt Glommen Mjøsen Skog et forelegg på fire millioner kroner for brudd på naturmangfoldloven.
Skogeiersamvirket nekter å vedta boten og varsler at saken går til retten. Dermed kan også forhold i Kongsvinger bli del av en prinsipielt viktig rettssak om miljøkriminalitet i norsk skogbruk.
Alvorlig miljøkriminalitet
Saken gjelder fire hogster gjennomført i Innlandet i 2022 og 2023, der reirene til rødlistede og totalfredede hønsehauker ble fullstendig ødelagt som følge av hogst. Hønsehauk er klassifisert som sårbar på den norske rødlista, og skogbruk trekkes frem som en av artens største trusler.
Økokrim omtaler forholdene som alvorlige og mener boten gjenspeiler alvoret i saken. Ifølge påtalemyndigheten er ulovlige inngrep i hekkeplasser for truede arter alvorlig kriminalitet, og saken er ment å ha en allmennpreventiv effekt. Forholdene ble meldt til politiet av BirdLife Norge.
Hogst også i Kongsvinger
De fire hogstene ble gjennomført i kommunene Kongsvinger, Østre Toten, Gjøvik og Rendalen. Dermed er også Kongsvinger direkte berørt i saken som nå kan ende i retten. Glommen Mjøsen Skog har ikke offentliggjort hvilke konkrete skogområder i kommunen som er berørt, men bekrefter at én av hogstene som inngår i saken fant sted i Kongsvinger. Etter hva Mitt Kongsvinger erfarer dreier dette seg om et hogstfelt ved Møkeråsen i nærheten av Varaldammen.
Avviser millionboten
I en pressemelding opplyser Glommen Mjøsen Skog at de ikke vedtar forelegget på fire millioner kroner. Selskapet beklager hendelsene, men er uenig i Økokrims vurdering og det juridiske grunnlaget for boten.
Ifølge administrerende direktør Gudmund Nordtun er boten urimelig høy, og saken anses som en viktig prinsippsak – både når det gjelder straffbarhet og straffenivå i miljøsaker knyttet til skogbruk.
Manglende artsdata
Glommen Mjøsen Skog forklarer hendelsene med at hogstene ble planlagt og gjennomført i en overgangsperiode der selskapet tok i bruk den statlige databasen for sensitive artsdata i sine planleggingssystemer. Ifølge selskapet var de aktuelle hønsehaukreirene kun registrert i den statlige databasen, og ikke i selskapets egne systemer på tidspunktet for planleggingen.
Selskapet understreker at hogstene ikke ville blitt gjennomført dersom de hadde vært kjent med reirene, og at planleggingen skjedde på bakgrunn av den informasjonen som var tilgjengelig på det aktuelle tidspunktet.
Rapporterte selv forhold
Glommen Mjøsen Skog opplyser at de selv avdekket to av de fire hogstene som nå inngår i saken. Disse ble ifølge selskapet rapportert til myndighetene etter at interne undersøkelser avdekket feil, og selskapet avviser at noe er forsøkt skjult. En sentral del av konflikten handler om forholdet mellom naturmangfoldloven og Norsk PEFC Skogstandard. Glommen Mjøsen Skog mener at Økokrim legger til grunn at krav i bransjestandarden skal anses som en del av norsk lov, noe selskapet stiller spørsmål ved og ønsker rettslig avklart.
Kan få lokale konsekvenser
Dersom saken går til retten, kan utfallet få betydning for hvordan hogst planlegges og gjennomføres også i Kongsvinger-området, særlig når det gjelder bruk av artsdata og hensyn til truede arter. Glommen Mjøsen Skog opplyser at de nå har fått på plass forbedrede systemer for håndtering av miljødata, og at disse har vært fullt operative over tid.
