– Jeg har ikke klart å slippe tak i dette huset
Søndag ble nøkkelen gitt, og avtalen skrevet under. For Ann Kristin Harbosen føles det vemodig, men også riktig å la Tom Charles og Ulla Lukashaugen drive videre i det tradisjonsrike bygget.
Etter nærmere 20 år som drivkraften bak det tradisjonsrike Bøndernes hus på Brandval, er det nå klart for et skifte. For Ann Kristin Harbosen har veien frem mot avgjørelsen vært lang og til tider tung.
Nå overlater hun ansvaret til Tom Charles Lukashaugen og Ulla Lukashaugen, som i første omgang går inn som leietakere, med en mulig overtakelse på sikt.
– Jeg synes egentlig det skal bli veldig godt. Jeg er litt sliten, og det har vært en lang prosess, sier Harbosen.
Hun beskriver huset som «babyen» sin. Da hun tok over for rundt 20 år siden, var bygget nedslitt og hadde stått tomt lenge. Sammen med familien startet hun nærmest fra bunnen av, og bygde opp et sted som etter hvert ble kjent for både selskaper, tradisjonsmat og en helt spesiell atmosfære.
Men i 2016 startet hun begravelsesbyrået Ann Kristin Harbosen AS. Det som i utgangspunktet skulle være en mindre del av virksomheten, vokste raskt.
– Vi trodde vi kanskje skulle få én eller to begravelser i måneden. Men det ble etter hvert så mye at det ikke gikk an å kombinere med driften her, forteller hun.
Med opptil 150 oppdrag i året ble valget til slutt uunngåelig. I 2023 ble Bøndernes hus lagt ut for salg.
Et hus med dype røtter
Bøndernes hus på Brandval bærer med seg en rik historie. Bygget ble reist på dugnad av bønder i bygda for over 90 år siden. Huset fungerte både som samlingssted og administrasjonsbygg, blant annet holdt ordføreren i Brandval til her.
Gjennom årene har bygget hatt mange roller: selskapslokale for bryllup og konfirmasjoner, bygdekino i andre etasje, kafédrift og til og med bolig. På 70-tallet ble det omdefinert til samfunnshus, før Harbosen igjen tok tilbake det opprinnelige navnet og konseptet.
– Tanken min har vært at folk skal komme inn her og føle at de går hundre år tilbake i tid, sier hun.
Det preger fortsatt stedet. Fra interiør til menyen er det tradisjonelle som har stått i sentrum.
Fra ansatte til drivere
For de nye driverne er ikke huset ukjent terreng. Både Tom og Ulla har jobbet der tidligere, og har et nært forhold til stedet. De beskriver det som et sted de alltid har trivdes.
– Jeg har ikke klart å slippe tak i dette huset. Det har liksom vært med meg hele tiden, sier Tom.
At de kjenner både huset og driften fra innsiden, gir en ekstra trygghet i overgangen. Samtidig er de tydelige på at de ønsker å sette sitt eget preg, uten å bryte med det etablerte.
– Vi vil videreføre ånden som har vært her, sier dem. Men kanskje med noen nye innslag og temaer gjennom året.
En trygg overlevering
Planene fremover handler om å bevare det folk allerede setter pris på: den hjemmekoselige stemningen, lukten av nybakt brød og solide, tradisjonelle retter.
– Det skal være et sted hvor folk føler seg hjemme.
Samtidig åpner de for nye konsepter, som temakvelder og sesongbaserte arrangementer. Alt fra høstarrangementer til mer festpregede innslag kan bli aktuelt. Det må bare skje innenfor rammene av husets identitet.
For Harbosen har det vært avgjørende hvem som skulle ta over. Hun innrømmer at hun har vært bekymret for at stedet skulle miste sin sjel.
– Jeg var redd for at det skulle bli noe helt annet, kanskje noe som ikke passet inn her, sier hun.
Derfor er hun lettet over løsningen som nå er på plass.
– Det er veldig godt å vite at det går til noen som kjenner huset og vil ta vare på det.
Selv om hun nå trer ut av den daglige driften, vil hun fortsatt ha en tilknytning gjennom begravelsesbyrået, som vil samarbeide med de nye driverne om minnestunder.
17. mai åpner de opp
Allerede 6. mai er første minnestund planlagt, og 17. mai blir en viktig milepæl for de nye driverne. Responsen fra bygdefolket har så langt vært positiv.
– Vi har trua, sier Tom. – Hadde vi vært i tvil, hadde vi ikke gjort dette.
Nå håper de å føre Bøndernes hus videre som et naturlig samlingspunkt på Brandval, akkurat slik det har vært i generasjoner.
– Dette er ikke noe man gjør halvhjertet, sier han. – Det er enten fullt engasjement, eller ingenting.
