Politiker dømt igjen: – Fartsbøtene er helt «pling»
Arild Pedersen (65), fylkesleder for Norgesdemokratene i Innlandet og lokallagsleder i Kongsvinger, er to ganger dømt for fartsovertredelser etter å ha nektet å vedta foreleggene. Nå varsler han at han vil løfte debatten om nivået på trafikkbøter i Norge.
Pedersen har selv ønsket oppmerksomhet rundt sakene, og sier han har tatt dem til retten for å markere motstand mot bøtenivået.
I august 2024 ble Pedersen dømt i Romerike og Glåmdal tingrett etter å ha kjørt i 92 km/t i en 80-sone i Kongsvinger 23. mai samme år.
Ifølge dommen tilsto han forholdet i retten. Retten la til grunn at han hadde kjørt 12 km/t over fartsgrensen og handlet uaktsomt. Straffen ble satt til en bot på 5.050 kroner, subsidiært fem dagers fengsel dersom boten ikke betales. I retten forklarte Pedersen at han ikke vedtok forelegget fordi han mener bøtesatsene generelt er uforholdsmessig høye.
Dømt for 104 km/t i 80-sone
Nylig ble han på nytt dømt, denne gang i Hedmarken og Østerdal tingrett.
Saken gjaldt kjøring i 104 km/t i en 80-sone på fylkesveg 24 sør for Malungen i Stange 22. august 2025. Pedersen møtte ikke i retten, og saken ble behandlet i hans fravær.
Retten fant det bevist utover rimelig tvil at han hadde holdt en gjennomsnittshastighet på 104 km/t. Han ble dømt til en bot på 11.500 kroner, subsidiært 11 dagers fengsel, samt 1.000 kroner i sakskostnader. Retten viste til at han tidligere var domfelt for hastighetsoverskridelse.
I tillegg har Pedersen vedtatt et forelegg etter å ha blitt målt til 62 km/t i en 50-sone på i Sarpsborg en maidag i fjor. Forelegget lød på en bot på 5.800 kroner.
Ønsker oppmerksomhet
For politikeren handler sakene om mer enn de konkrete overtredelsene. Han mener bøtesatsene for fartsovertredelser i Norge har blitt for høye.
– Jeg vil gjerne ha litt blest om dette, og jeg er sikker på at mange er enig med meg i at bøtesatsene bør debatteres, sier Pedersen til Mitt Kongsvinger.
– Men du har jo faktisk kjørt for fort. Hvorfor mener du bøtene er problemet – og ikke farten?
– Jeg synes bøtene begynner å bli helt «pling», i forhold til forseelsen. Etter mitt hode er satsene to–tre ganger for høye, sier han.
Reagerer på beløpene
Pedersen viser til at mindre overskridelser raskt gir bøter på mange tusen kroner.
– Når du kjører 10–15 kilometer for fort og får 9.000–10.000 kroner i bot, så synes jeg det bare er «piss». Så lenge du ikke kjører uforsvarlig, så er det ikke farlig, spør du meg, sier han.
Han understreker at han skiller mellom det å «kjøre fort» og det å «kjøre gris».
– Men loven setter jo klare grenser. Er det ikke nettopp poenget at fartsgrensen skal gjelde, uavhengig av hva den enkelte mener er forsvarlig?
– Jeg bryr meg ikke så mye om fartsgrenser, men jeg kjører alltid etter forholdene. Det er forskjell på å kjøre fort og å kjøre uforsvarlig.
Pedersen beskriver flere av stedene der han er blitt tatt som rette og oversiktlige strekninger i usentrale strøk.
– Det er noe annet i tettbygd strøk og ved skoler, der skjønner jeg politiet har kontroller. Men på landsbygda på en rett og fin strekning? Det blir noe annet, sier han.
Uenig i måling
I én av sakene mener han også at det var uenighet om hastigheten. Han forteller at hans eget speedometer viste lavere fart enn det politiet målte.
– Mitt speedometer sto på 92, og politiet målte meg til 104. Så der hadde vi en disputt, sier han.
Bilen er nå vraket, og fylkeslederen for Norgesdemokratene sier han derfor ikke kan dokumentere eventuell feilvisning i ettertid.
– Har aldri vært i en ulykke
Pedersen sier han har kjørt mye bil gjennom livet, blant annet i perioder med pendling.
– Jeg kjørte 50.000 kilometer i året i mange år, og vil hevde jeg er en erfaren og god sjåfør, forteller han.
– Jeg har aldri vært borte i en ulykke. Aldri kjørt av veien, legger han til.
Samtidig erkjenner han at han har fått en del fartsbøter gjennom årene.
– Betyr det at du kjører for fort jevnlig?
– Jeg har bidratt til statskassa opp gjennom årene, ja.
Ønsker inntektsbaserte bøter
Et sentralt poeng for Pedersen er at bøter rammer ulikt, avhengig av inntekt.
– Akkurat nå har jeg ikke noen inntekt. Da blir jo de bøtene jeg får jævla høye, i forhold til andre som tjener hundre tusen i måneden, slår han fast.
Han viser til at enkelte land praktiserer bøter basert på betalingsevne.
– Det burde vært som i utlandet, der får du bøter etter hva du tjener. Det hadde vært mer rettferdig, sier han.
Vil legge ned UP
Pedersen retter også kritikk mot hvordan politiets ressurser brukes.
– Du går langt i kritikken og vil legge ned UP. Hvorfor?
– Jeg ønsker å legge ned UP og heller flytte ressursene til lokalt politi.
– Hva vil det endre i praksis?
– Da kan lokalt politi bestemme om de skal ha fartskontroller eller bruke ressursene på noe annet.
Han sier han opplever at det brukes betydelige ressurser på trafikkontroller, samtidig som andre saker henlegges.
– Hva mener du nedprioriteres i dag?
– Det er mye som blir henlagt. Folk får beskjed om at saker ikke prioriteres, viser han til.
Pedersen er også opptatt av at fartskontroller i større grad bør rettes mot strekninger med høy ulykkesrisiko.
– Politiet burde stå mer der det er mye trafikkulykker, sier han.
Samtidig mener han at kontroller i nærheten av skoler og tettbygde strøk også bør prioriteres.
– I skoletida og i tettbygde strøk er det ikke så mye å klage på om du blir tatt for å kjøre for fort, sier han.
Teknologi og nye biler
Pedersen trekker også fram utviklingen i moderne biler. Han reagerer på store skjermer i nye biler og mener de kan virke distraherende, og at det er vel så trafikkfarlig som å kjøre litt over fartsgrensen.
– Du sitter og ser ned på skjermen. Det er mye rar og farlig kjøring på grunn av det, enn hva tilfellet er blant folk som ligger litt over fartsgrensen eller sitter med telefonen til øret, sier han.
Til tross for tre fartsbøter de siste årene, fastholder Pedersen at engasjementet først og fremst er prinsipielt, og mener det bør være rom for en bredere debatt om både bøtenivå og politiets prioriteringer i trafikken.
– Vi må kunne diskutere om bøtenivået har blitt for høyt.
