Svein med ny novellesamling – flere om outsidere fra Kongsvinger-miljø

Svein Axel Moen (78) har lansert sin tredje novellesamling: ‘Nærmere enn du tror, lengre bort enn du aner’. Miljøene minner om Kongsvinger-distriktet, og personene i novellene lever ofte i ytterkanten av et vanlig liv og innhentes av fortida.

Svein Axel Moens tredje novellesamling ble lansert på et bokbad på Kongsvinger Bibliotek uka før jul.

Ved lanseringen brukte forlaget begrepet trilogi, og Helén Evenstad – som ledet bokbadet – påpekte at trilogi-begrepet antyder en avslutning.

– Ja, skrivingen min ender her, svarte Moen.

Men legger han nå virkelig ned pennen? Mer om det lenger ned i saken.

Forfatteren forklarte tittelen:

– Det vi tror er uoppnåelig, ligger kanskje nært. Mens det kan være motsatt med andre ting. Stadig kan vi mennesker være i den situasjonen.

Hjem til Foseid

Moen jobbet hele sin yrkeskarriere som lærer på forskjellige skoler i Kongsvinger kommune, med noen avbrekk i konsulentstillinger på skolekontoret, PPT og Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet. Etter at han pensjonerte seg som lærer, jobbet han et par år med prosjekter for Aktør. I tolv år tok han tilleggsutdanning på Menighetsfakultetet ved siden av full jobb. Først bachelor og siden master i religionshistorie.

Etter å ha bodd på Kongsvinger flyttet han i 1976 tilbake til Foseid-grenda i Brandval der han vokste opp med foreldre og ei søster. Han overtok et hus som faren hadde bygget.

Moen hadde skrevet sporadisk helt siden ungdommen og vant en diktkonkurranse på lærerskolen på Elverum. Men det siste tiåret har farten økt, og det er blitt utgivelser.

– Foreningen Skriveglede 1212 var viktig. Her traff jeg likesinnede, forteller Moen.

Først var han med i to antologier, og siden han gitt ut tre egne novellesamlinger.

I 2018 kom ‘Skumringsmøter’, og i 2021 ‘Den som ikke har gjemt seg nå’.

Menneskeskjebner

Helén Evenstad spurte Moen om karakterene i novellene. De er ofte er spesielle og nokså alene i livet.

– Jeg har forkjærlighet for dem som skiller seg ut, i denne boka kanskje mindre i de to første. Jeg skriver om outsideren som lever litt i ytterkanten av det som er et vanlig liv. De sliter med noe og blir ofte innhentet av fortida, sa Moen.

En melankolsk tone går ofte igjen.

– Jeg har en tendens til å komme innom kirkegården.

Moen bekrefter at han som andre forfattere gjerne henter enkelte trekk fra personer han kjenner, men personene i bøkene lever sine egne liv.

Han skriver blant annet om samliv. Siste bok har to noveller om «han og hun» som beskriver dynamikken mellom to som har vært sammen en stund.

Evenstad spurte om hvordan personene og handlingen oppstår.

– Jeg begynner med en plan, men forlater den av og til. Det hender at hovedpersonene selv tar styringen, og historien kan ta en annen vei enn jeg trodde. Da er personene levende, svarte Moen.

Han erkjenner at karakterene ikke alltid blir så sympatiske som man kunne ønske.

Ofte får han høre fra sine lesere at han skriver trist.

– Jeg er ikke fan av happy ending. Den ene novellen i den siste boka har happy ending, og den er jeg selv er minst fornøyd med.

Alle de tre bøkene og novellene står på egne bein. Kun én figur – Bodil – går igjen i alle tre novellesamlingene.

Det hører med novellesjangeren at avslutningen kan være overraskende og åpen om hva som kunne ha skjedd videre. Moen er tro mot sjangeren.

– Jeg liker åpne slutter, og ikke en gang jeg vet ikke hvordan det gikk. En god novelle er antydningens kunst. Den skal ikke være for tydelig, forklarer Moen.

Skriveprosessen

Det går fort når Svein Moen setter seg ved pc’en, gjerne allerede kl 05.45, for han skriver best på morgenkvisten.

Disiplin kreves i bokskriving, og forfatteren følger faste rutiner.

– Man må stryke mye det man har skrevet. Det er smertefullt, men nødvendig.

Moen gir ros til Terje Tønnessen som står bak Kulturforlaget Brak og som er utgiver. Tønnessen fungerer som konsulent og sparringspartner i skriveprosessen.

– Jeg blir utfordret på passasjer, dialoger og miljøbeskrivelser, og bøkene blir bedre. Man er jo litt blind på egen tekst sier Moen.

Miljøer fra Kongsvinger-distriktet

Mitt Kongsvinger deltok på bokbadet og slo noen dager senere av en prat med Svein. Vi tok en tur ned til Norsfossen, en spasertur fra hjemmet hans. Miljøet her nede – hvor Glomma går friskt – kunne vært hentet fra en av hans noveller.

Mange av Moens noveller har hatt miljøer som minner om vårt distrikt.

– Men i den nyeste samlingen er Kongsvinger detaljert beskrevet bare i to. Ellers blir det påklistret. Jeg har ikke med Kongsvinger for enhver pris, understreker han.

Moen leste på bokbadet fra novellen Bjerkealléen og fortalte at dette miljøet er hentet fra Bergerudrunden på Roverud. Alléen er også forsidebilde på den siste novellesamlingen, mens de to første hadde akvareller.

Evenstad spurte om han er inspirert av Levi Henriksen, som også har skrevet noveller med miljøer som minner om Kongsvinger og omegn.

– Ja, jeg leser alt Levi skriver og nevner ham til og med i én av novellene, svarte Moen.

På bokbadet var det musikalske innslag framført av Bernt Sætaberget og Sigurd Glendrange hvor Moen har skrevet tekstene og Sætaberget har laget musikken.

– Han får lov til å endre tekstene, men gjør det ikke, sa Moen.

Det er tydelig at de to jobber godt sammen.

I låtene nevnes steder som Mølleruinen, Strandpromenaden og Gjemselund.

Fortsetter

Underveis i bokbadet og i vår samtale i etterkant kommer det fram at Svein Axel Moen nok kommer til å fortsette å skrive.

– Jo, jeg gjør nok det, sier han ydmykt mens han ser ned.

På nyåret fortsetter lanseringsturnéen med bokbad i Grue.