Tre konserter i tre sjangre på tre språk – og et comeback

I rask rekkefølge ble det arrangert tre konserter på De Små Scener i Øvrebyen i går kveld. På norsk, samisk og svensk i ulike musikksjangre. Maria Cerrato gjorde comeback på scene etter 20 år.

Fredagens tre konserter ble avholdt i Mathesongården og rett over gata i Pianoforte i Herdahlgården øverst i Øvrebyen.

Blues med litteratur-resitasjon, innledet av et comback

Maria Cerrato innledet fredagkveldens siste konsert med 20 minutter av sin særegne og melankolske stemme og gitar.

Hun hadde ikke opptrådt på over 20 år, den gang med sin bror Luis i bandet Cerrato.

– I hvert fall har jeg ikke spilt alene på så lenge, forteller hun til Mitt Kongsvinger rett etter comebacket.

Allerede 14 februar stiller hun på ny konsert med Torgeir Waldemar, på Vinger Blues & Rock Club.

– Så nå er du tilbake for fullt?

– Jeg er visst det, svarer hun og virker selv litt overrasket over det.

Maria ble født i Spania, men flyttet til Kongsvinger i 1979 og fikk hele sin skolegang her før hun flyttet til Oslo.

Da hun var ferdig med sine sanger, entret Tor Einar Bekken, Richard Gjems og Bengt Berg scenen.

Bekken og Gjems har spilt ofte sammen, og denne gang hadde de fått med seg Bengt Berg. Han mer resiterte tekster enn han sang, vakkert akkompagnert av Bekken og Gjems. Temaene var hentet fra grensetraktene, blant annet da han i sin barndom var med over grensen til Øyermoen og Svullrya for å handle sukker, mel og margarin, varer som var subsidiert av den norske stat og billigere enn i Sverige. For barn var det halv importkvote.

På et av numrene som Berg resiterte, var det tilløp til allsang på refrenget i det svært intime lokalet i Mathesongården.

Berg fikk så hvile, og da det ble noen solonumre av Gjems og Bakken. Munnspill-virtuosen Gjems bluesifiserte blant annet en pols. Og Mo’ Better Blues var lett humoristisk blitt til Mår Bättre Blues.

Folkemusikk fra grensetraktene

Leif Stinnerbom og Mats Edén har spilt sammen siden de var 14-15 år. De presiserte at de verken spilte svensk eller norsk folkemusikk, men grensemusikk.

– Folk skal svinge seg rundt oss i dans når vi spiller, men det er det jo ikke plass til her, konstaterte duoen.

Stemning ble det uansett.

Mellom polsene og springerne fortalte de historier om folkemusikk i grensetraktene helt tilabake til tidlig 1800-tall. Blant annet om hva Gottlund hadde ment om musikken.

Et av numrene var springeren Jenta på Neset av Lauritz Tangen (1886-1964) fra Austmarka.

Odøling og same

Liv Natialie Nymo hadde urpremiere for sin nye samiske musikk på De Små Scener. Albumet skal spilles inn på Hamar og kommer i løpet av året.

Mellom sangene fortalte hun om sin identitet som en blanding av same og nord-odøling. Hun ble født i Karasjok, men flyttet tidlig til Nord-Odal. Det har gitt henne en dobbel indentitet.

– Her sørpå blir jeg kalt same, og nordpå asfaltsame, sa hun med glimt i øyet.

Og da hun påpekte at odølinger spøkefullt blir omtalt som indianere, ble det latter på Pianoforte.

Mer alvorlig sa hun at hun føler identitet i begge leire.

Hun var ærlig på at hun var nervøs før hun skulle opptre. Hun ble overrasket over å se en rekke familiemedlemmer i den intime salen. Hun satte pris på det, men nervøsiteten økte, sa hun.

Da hun sang, var det ingen nervøsitet å spore. Hjulpet av Lars Andreas Aspesæter og Ørnulv Snortheim – som hun har samarbeidet med over tid – satt alle sangene perfekt.

Særlig har Nymo vært inspirert av sin multikunstner av en bestefar og sin grandtante Anna Olli som hadde skrevet en rekke tekster som Liv Natalie har tonesatt.

Innimellom sangene fikk publikum høre om tekstene og nord-samisk språk, endog noe samisk gramatikk.

I kveld opptrer trioen på ny.